Den hellige Dominikus var allerede prest og kannik hos biskopen av Osma på
Castillia da han stiftet Predikernes Orden, forkynnernes orden.

På reiser i Syd-Frankrike ble han berørt av menneskenes villfarelser.
Dualistene lærte at den gode Gud bare har skapt ÅND, mens materien,
menneskets kropp og sakramentene medregnet, var skapt av den Onde. Dette
hadde følger, som det er skrevet mange romaner om.

Den hellige Dominikus ville bringe menneskene tilbake til den almene –
katolske – tro. Endel damer var de første som lot seg overbevise. De ble samlet
i et hus i Syd-Frankrike, Prouillhe, som ble det første dominikanerinnekloster.
De har allerede feiret sitt 800-års-jubileum, mens brødrene forbereder sitt i
2016. Så nonnene gleder seg over at de ble stiftet først. Brødrene kommer i
annen rekke.

Inspirert av den hellige Dominikus har Ordenen gitt seg to valgspråk: VERITAS
– sannhet – , og CONTEMPLATA ALIIS TRADERE: dele med andre gjenstanden
for vår betraktning, vår kontemplasjon.

Til syvende og sist blir de to valgspråkene det samme! VERITAS og
CONTEMPLATA. For gjenstanden for våre kontemplasjon er den samme
sannhet som sier om seg selv: «Jeg er veien, sannheten og livet.» Gjenstanden
for vår betraktning er Jesus Kristus selv.

Jesu Kristi person, og alt Bibelen sier om ham og hans bakgrunn og hans folks
historie, er gjenstand for vår betraktning. Hvordan Israel langsomt lærte Gud
å kjenne. Hvordan Jesus Kristus, selv Gud, ga oss den endelige åpenbaring.

Og vi betrakter Kristi egen historie, som ble til frelse og frigjøring og
helliggjørelse for alle som tar imot Ham. Den hellige Dominikus hadde alltid
denne sannheten for øye: han kunne ett evangelium utenat.

Å kjenne åpenbaringen i Kristus har følger. Følger for menneskens liv i
fellesskap. Og for menneskens forhold til Skaperverket: «Ved Ham er alt blitt
skapt.»

For å få et riktig forhold til menneskene og til Skaperverket, har «studier» alltid
vært verdsatt i dominikanerordenen. For vi trenger å se klart: Sannheten om
mennesket er, at Gud har «skapt oss for seg selv» (St. Augustin).Hensikten
med livet, er at vi skal se Ham ansikt til ansikt.

Og siden det ikke finnes noe mer verdifullt enn et menneske: Hvordan skaper
vi samfunn som er gode for alle?

Og studier kan hjelpe å finne svar på nye spørsmål: Når halvparten av
menneskene Oslo-folk ser på de østlige T-banene tror på Gud, men ikke på
Kristus, hva er sant og godt i deres religion? Hvordan forsvare deres
religionsfrihet? Mens vi holder fast på sannheten i vårt eget credo?

Studier står i Kristus-troens tjeneste. For vi skal dele med andre gjenstanden
for vår betraktning: «Contemplata aliis tradere».

I Forkynnernes Orden gjør vi som Kristus: vi forkynner med Ord! Det gjøres
lettest fra prekestolen. Men ord har sin begrensning. Selv har jeg vanskelig
for å høre etter, og jeg har stort sett glemt hva jeg hørte forrige søndag. Og jeg
leser aldri prekener på nett. Mine egne er tenkt for en liturgisk ramme, hvor de
skal føre frem til feiringen av Jesu Kristi nattverd.

Men Kristus delte sitt budskap like meget ved sin holdning til hvert enkelt
menneske, som med ord. Ifølge Lukas Evangelist hadde Kristus en spesiell
forkjærlighet for dem som var kommet galt avsted: «Jeg er ikke kommet for de
friske, men for de syke som trenger helbredelse.»

En slik holdning til personen, unik og skapt av Gud, kan vi meddele, dele med
andre, uten prekestol. Alle medlemmer av dominikanerordenen, og alle Kristi
disipler, er kalt til å «gi videre» denne holdningen til medmennesket.

Ett aspekt av den almene, katolske, tro, var nok mer levende i den hellige
Dominikus enn i oss: vissheten om at Kristus «skal komme igjen for å dømme
levende og døde.» Johannesevangeliet fremstiller hele Kristi verk som en kamp
mellom lys og mørke, hvor ingenting er likegyldig. Og det er livsnødvendig at
mennesket velger lyset, velger Kristus. Derfor lød Dominikus rop til Gud i den
tomme kirken om natten: «Hva skal det bli av synderne?»

Så Dominikus’ strev på stiene i Europa var båret av barmhjertighet: ønsket om
det beste for alle mennesker, her og i evigheten. Dominikanerordenen er født
av denne barmhjertigheten. Måtte den fortsette å bringe Kristi barmhjertighet
til alle.

f.. Arne Dominique Fjeld, O.P.