3. alm søndag, år C

Neh 8,2-4a,5-6,8-10,  Sal 19, 1 Kor 12,12-30, Luk 1,1-4, 4,14-21

Hva skjedde egentlig den gangen for 2000 år siden?

Det er åpenbart at det har sirkulert mange ”historier” om Jesus; hva han har sagt og gjort, om mange undere og helbredelser. Lukas understreker at han baserer sin beretning på øyenvitner, ja faktisk på apostlenes vitnesbyrd, som han kaller ”Ordets tjenere”. Det synes nemlig å være slik Jesu disipler forstod sitt kall om vi sammenholder det med den andre boka skrevet av Lukas, nemlig Apostlenes gjerninger, kapittel 6. Her innvier apostlene de første diakonene til ”tjeneste ved bordene”, ”men vi vil vie oss til bønnen og tjenesten for Ordet”(6,4), erklærer de. I dag anser mange Bibel-forskere mye av det denne evangelisten skriver om som myter og ikke som virkelige hendelser, men Lukas mente tydeligvis selv at han gjenga det som virkelig skjedde. Les videre →

EPIFANI 2013 – festen for Herrens åpenbaring

Ordet epifani er gresk og betyr “tilsynekomst” eller “åpenbaring”; det skriver seg fra hedensk religiøs bruk og er i de første kristne århundrer knyttet til keiserens person og overnaturlige status. I en teologisk sammenheng er det for kristendommens vedkommende blitt et svært sentralt ord, siden det her dreier seg om en åpenbaringsreligion, troen på at Gud har åpenbart seg for menneskene, talt til oss på en så direkte måte som mulig. Epifani står følgelig for “kommunikasjon”, “meddelelse” i den kristne tradisjon, og vi bruker det på en aksentuert måte i juletiden.
Les videre →

Festen for Den Hellige Familie, År. C.

Maria og Josef kjente fortellingen om Hannah og hennes lille sønn Samuel. Hanna, som ønsket seg barn – barnløshet var en skam i hennes samfunn – og som fikk lille Samuel, den lille sønnen som hun ga til Herrens Tempel: ”Denne gutten var det jeg ba om , og Herren har hørt min bønn. Nå gir jeg ham tilbake til Herren for hele hans levetid. Det var for Herrens skyld jeg bad om ham.” (1. Samuelsbok, 1. 26)

Om Jesu mor Maria skriver Lukas evangelist: ”Men hans mor gjemte minnet om alt dette i sitt hjerte.” ”Alt dette” omfatter den 12-årige Jesu ord: ”Visste dere ikke at jeg hører til der hvor min Far er?” (Erik Gunnes oversettelse) eller ”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?” (Bibelselskapet, 2011) ”Men de forsto ikke hva han mente.”
Les videre →

4. Søndag i advent 2012, Luk. 1.39-45

”Gud fører os ad sine veje for at føre os til de andre…” Man skulle tro, at Madleine Delbrel, en fransk forfatter og katolsk mystiker, der døde i 1964, havde Maria og Elisabeth, da hun skrev: ”Gud fører os ad sine veje for at føre os til de andre.”

Lige før det bliver jul, skal vi være sammen med de to kvinder, Maria og Elisabeth og det er simpelthen så fint, for de danner den port vi skal gå igennem til det vi skal fejre i morgen aften: At mennesket ikke er alene.
Les videre →

3. søndag i advent

 Idet vi går inn i den mørkeste uken i året (i alle fall for oss her på de nordlige breddegrader), inviterer liturgien oss til ikke å la mørket ta motet fra oss, men tvert i mot å slippe lyset til. For denne tredje adventssøndagen står fremfor noen annen i gledens tegn: “Bryt ut i jubel!” “Rop av fryd!” “Gled dere!” – Og hva er grunnen til denne jublende gleden? “Herren er nær!” Han kommer til oss i den nært forestående julehøytiden, og han kommer til oss og er oss nær her og nå, i hvert eneste øyeblikk. Les videre →