Mannen fra Nasaret i Galilea er historiens aller største empatiker. Empati (innforlivelse, medlidenhet) er den korteste og beste karakteristikk av hans liv og gjerning som til dags dato er foreslått. Han viser seg i evangeliene som en venn av både natur og historie, våre evangelister kan lett enes om dette. Men han gikk for langt i sin iver for rettferd og likhet, dette var den konklusjon tidens religiøse ledere trakk etter at han hadde virket i noen år. Derfor besluttet de å kvitte seg med ham, noe romerne lett lot seg overtale til å bli med på, dette av frykt for at han skulle svekke tidens religiøse system.
Dagens fest handler imidlertid ikke om sluttstadiet , men om oppstarten til hans offentlige virke. Og her finner vi at våre evangelister har de aller største problemer med å se nasareeren som på noen måte avhengig av Johannes Døperen. Rollefordelingen blir vanskelig, fordi Jesus blir en svært selvstendig skikkelse etter at Døperen er død. Han kan da vel ikke ha vært del av denne døpebevegelsen? Hvordan skal vi da tolke hans villighet til å la seg døpe sammen med kreti og pleti, en dåp som ikke bare var tegn på indre renselse, men like mye som omvendelse? De legger ord i Døperens munn: ”Skal du døpes av meg – er det ikke heller jeg som burde døpes av deg”?
Vi skriver ca. to tusen år etter at evangelistene offentligjorde sin tolkning (rettere sagt: sine tolkninger). Hvordan tolker vi dåpen i dag? Jo, nettopp som empati, som uttrykk for solidaritet med hele sitt folk og alle mennesker for øvrig. Han er en av dem – han er en av oss. Derfor dåpen. Hans liv består ikke i å skille seg ut, men i å delta i og bli del av tidens drama. Han tar dåpen inn over seg likeså naturlig som han spiser med syndere og ellers omgås de marginaliserte. Hans plass er blant syndere, finner vi, så også i dåpens bad. Vi vet at jødedommen på denne tid var svært opptatt av renselser og derfor praktiserte han også slike, dog ikke fanatisk (”hvorfor spiser dine disipler uten å ha vasket sine hender?”). Empati som tolkningsnøkkel for Jesu liv – et ord han fyller til fulle: Dåpen i Jordan er bevis på dette. Dagens fest må feires med det alvor og den glede som en slik guddommelig empati gir utrykk for.
Aage Hauken OP,
Voss