Vår nye pave Frans formidlet følgende budskap til kardinalene rett etter at han ble valgt til å være Peters etterfølger: ”Jeg ønsker at alle, etter disse nådefylte dager, absolutt alle, får mot til å gå fremover i Herrens nærvær og ved hans hellige kors, for å bygge opp kirken i Herrens blod, det blod som ble utgyt på korset, og så bekjenne den eneste ære, nemlig den korsfestede Kristus. Således vil kirken gå fremover.
La oss ikke rose oss av annet enn Jesu Kristi kors, ved det er verden blitt frelst (Gal 6,14). I disse hellige dager rundt Kristi død og oppstandelse mediterer vi Kirkens gamle tekster som belyser liturgien og gir oss innsikt i selve frelsesmysteriet.
Den hellige Hesychios fra Jerusalem kommenterer Langfredagsliturgien med følgende ord: ”Strålende er himmelen, opplyst av stjernenes ringdans; mer strålende enda er verdensaltet når morgenstjernen stiger opp. Men denne natt lyser mindre ved stjernenes skinn enn ved gleden over vår Guds og Frelsers seier. ”Fatt mot” sier han, ”jeg har overvunnet verden.” For etter at Gud har overvunnet den usynlige fiende vil også vi vinne seier over demonene. La oss derfor holde oss nær frelsens kors, slik at vi kan høste førstegrøden av Jesu seier. Å tre, du som frelste verden og drev ut ondskapens åndehær. Å tre, du som slynget røveren inn i Paradiset og lot ham trå dansen med Kristus.”
Den hellige Epifanios skriver en gripende kommentar til den store og hellige påskelørdag:
”Hva er hendt?
Stor stillhet hersker i dag over jorden;
Stor stillhet og stor ro.
Stor stillhet fordi Kongen sover.
Gud er død som menneske og han dro ned i dødsriket for å vekke alle dem som har sovet i århundrer.”
La oss betrakte det skjønne ikonet kalt ”Anastasis”, det beskriver nettopp hva det dreier seg om, nemlig at Herren tar med seg alle som har ventet på frelsen inn i oppstandelsen, så de kan trå dansen med ham i paradis.
Epifanios fortsetter: ”Herren Jesus kommer til dødsriket med korsets seierrike våpen i sin hånd. Så tok Kristus Adam i hånden og sa: For din skyld er jeg blitt din sønn, jeg som er din Gud, for din skyld og for disse som er født av deg. Reis deg du mine henders verk. Reis deg du mitt bilde, du som var skapt i min lignelse. Reis deg, la oss gå bort herfra, for du er i meg og jeg i deg!”
I påskenatten lever Livet: ”Å natt, som ikke kjenner mørke, du jager all søvn på flukt og lar oss våke med englene, påskenatt som hele året higer etter” ( Asterius av Amasea).
Tidlig påskemorgen , helt ved morgengry, blir graven funnet tom. Kvinnene og disiplene iler til graven (Lk 24,1-12 og Joh 20,1-9).
Hvor var Maria, Herrens mor, hun som er Theotokos, Gudfødersken?
En av dominikanerordenens fedre, Vincent Ferrer ( XIV årh.) skriver at ”Maria må ha vært den første som fikk budskapet om sin Sønns oppstandelse. Det ligger i sakens natur at engelen må ha kommet til henne, slik han gjorde da hun unnfanget Guds sønn i sitt skjød ved den Hellige Ånd: Hill deg Maria, full av nåde, Herren er med deg. Din Sønn er oppstanden, ja han er sannelig oppstanden”.
Ingen av Evangelistene har nevnt at hun var ved graven. Det var ikke nødvendig for hun var der alltid, hun som hadde unnfanget Frelseren, fulgt ham gjennom hele livet fra krybben til graven, stått under korset, oppreist og hun bevart kirkens tro intakt og sterk. I stillhet har hun bevart alt dette i sitt hjerte, hun som hadde en ”pneumatisk erindring” (jfr. Pave Benedikt), d.v.s. Sønnens visdom i den Hellige Ånd. Hun, Jesu mor, Kirkens mor, står oppreist i en levende tro når alt annet svikter. Hun våker for oss alle.
”Kristus, det er for å lovprise din guddommelige miskunn at vi synger for deg. Du er født av en jomfru og du er uadskillelig fra din Far. Du har lidt som menneske og da du steg ut av graven, gikk du ut som brudgommen fra sitt kammer, for å frelse verden.
Det er en hellig påske som har åpenbart seg for oss i dag” (Johannes fra Damaskus).
Sr Anne Lise, Lunden kloster, Oslo