Sr. Ingeborg-Marie av den Oppstandne Kristus OP avla sine høytidelige løfter på Lunden kloster fredag 8. mai 2015. Det var en strålende vår-ettermiddag. Mange hadde møtt opp for å være med på den gledelige begivenheten.
Biskop Bernt Eidsvig var hovedcelebrant.
– Hva søker du?
– Guds barmhjertighet og deres.
– Reis deg. Les videre
Denne søndagen befinner vi oss mellom to liturgiske fester; to dager etter Kristi himmelfart og sju dager før pinse. Disse ni spesielle dagene er fylt av både avskjed og forventning. På Kristi himmelfartsdag mintes vi at Kristus ble tatt opp til himmelen og tok sete ved Guds høyre hånd etter at han hadde tatt avskjed med apostlene. Men denne avskjeden åpnet for en ny utvikling. Leo den store sier det slik: ”Det som i vår Frelser var synlig, gikk over i de sakramentale mysterier.” For i pinsen sendte Gud Talsmannen, Den Hellige Ånd, til hjelp, styrke og veiledning. Les videre
Han far upp i himlen. Himlen, stor, oändlig ovanför lärljungarnas huvuden. De står där och tittar mot oändligheten. Jesus är borta. Himlen verkar bara tom, inget av honom längre finns kvar.
Jesus, han är den som lämnar. Han dör och lärljungarna möter den tomma graven. Han visar sig igen, men försvinner snart upp i den tomma himlen.
Hur skall de utstå denna tomhet?
Han lämnar, men han lämnar också något kvar- löftet. Les videre
Joh 15:9 ”Bli kvar i min kärlek”
Jesu kärlek för sina lärjungar har sin grund och sitt upphov i den kärlek som förenar Fadern och Sonen. Fadern, i sin stora kärlek för människorna, har sänt sin son och planterat honom mitt i världen som en vinstock. På samma sätt sänder Jesus sina lärjungar – grenar på vinstocken – för att fortsätta hans mission och bära mycket frukt.
Den kärlek Jesus älskar sina lärjungar med måste besvaras, de ska vara kvar i hans kärlek. Hur blir man kvar i hans kärlek? Genom att hålla hans bud. Det handlar inte om att ha många fina känslor, ”känna” att man älskar, utan att konkret, i det vardagliga livet gå i hans fotspår. Följa hans exempel, leva i lydnaden till Fadern som han själv har gjort och i denna lydnad ge sitt liv för varandra. Fadern har sänt sin son och sonen förblir i Faderns kärlek genom sitt ständiga JA till hans vilja. På liknande sätt förblir lärjungen i Jesu kärlek genom att följa honom, ge sitt liv såsom han själv gjorde. Les videre
Pave Paul VI
I år faller festen for apostlene Filip og Jakob på 5. søndag i Påsketiden – derfor faller festen bort. Her er imidlertid festdagens tekster:
Lesning: 1.Kor. 15,1-8
Evangelium: Joh.14,6-14
Antifonene til tidebønnene på denne festdagen er fylt av varme, kjærlighet og ømhet. Når Jesus kaller disiplene utløses en helt spesiell indre prosess: kallet er uimotståelig.
«Så lenge har jeg vært hos dere Filip og enda kjenner du meg ikke?» Les videre
Lesninger 4. søndag i påsketiden år B
I dag snakkar Jesus om hyrden og flokken. Det er altså me som er fåreflokken som sit lydig i benkeradene i dag, det er jo ein tanke det er lov å smile litt av.
I filmen «En prest og en plage» snakkar Børre Knudsen om livet sitt og alt han har opplevd. Han kjem inn på hyrdespørsmålet og seier lett medan han ruslar langs grusvegen:
Før gikk hyrdingen fremst og ledet sauene.
Senere tenkte han at det kanskje var best å gå midt i flokken.
Nå går hyrdingen bakerst og roper bæææh!
Rembrandt, Måltidet i Emmaus, Louvre
Vi er midt i påsketiden. Etter å ha vandret med Kristus fra død til oppstandelse, fra Palmesøndag frem til Påskedag, gikk vi inn i påskeoktaven der messetekstene berettet om mennesker som hadde møtt den oppstandne Jesus, men som ikke kjente ham igjen med det samme. Først Maria fra MagdaIa og de andre kvinnene og dernest disiplene. I dagens tekst finner vi igjen de to disiplene som møtte Herren på veien til Emmaus og som så skyndte seg for å fortelle de andre disiplene hva de hadde hørt og sett. Om hvordan Jesus hadde åpnet øynene deres og forklart dem hvorfor han hadde måttet gjennomgå sin lidelse og død for at Skriften skulle gå i oppfyllelse. Og til sist hvordan de hadde gjenkjent ham da han hadde brutt brødet. Mens de talte om dette, viste Jesus seg for dem og sa: «Fred være med dere». Etter den første forskrekkelsen og etter å ha vist dem sine sårmerker, gav de seg endelig over til gleden over at det virkelig var Herren som sto midt i blant dem. Les videre
Annen søndag i påsketiden, år B
Vi lever i forandringens tegn – og utviklingen og endringene – de tar liksom aldri slutt. Samfunnet smir nytt, tekniske nybrott, undervisningsreformer, et helsevesen i stadig oppbrudd… Vi opplever en folkeslagenes store mikstur; vi er utsatt for uanede trusler, men vi møter andres utstrakte hender. Ikke ennå Guds Rike, ikke ennå. De siste ting, men en ny verden som vokser frem, ofte i trengsel, skapt, gjenskapt av menneskets hånd, i godt, i mindre godt, dag for dag, så vi kan se det. Ja, som vi selv er del av. Les videre
Selv om evangelistenes beretninger om Jesu oppstandelse spriker en del, er de alle samstemmige i å fortelle at det var kvinner som var de første vitner til oppstandelsen. Som særlig sentral fremstår Maria Magdalena. Slik Matteus forteller det, er det Maria Magdalena og «den andre Maria», sannsynligvis Jesu moster, gift med Klopas, som kommer til graven. Det var også de som sto sammen med Jesu mor og hans disippel Johannes ved Jesu kors, slik vi hørte den samme Johannes berette i lidelseshistorien langfredag.
Først møter de en engel som forkynner Jesu oppstandelse og sier til dem: Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de døde og går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. Like etter møter de den oppstandne selv som hilser dem og sier: «Vær hilset!» eller på gresk: khairete, dvs. gled dere. De omfavner hans føtter og tilber ham, sier evangelisten og deretter sier Jesus: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg», altså den samme beskjeden de nettopp har fått av engelen. Les videre
During this time I have the privilege of living at the Dominican Priory of San Clemente in Rome. The basilica of San Clemente is among the Eternal City’s most beautiful and fascinating. Its crowning glory is the twelfth-century mosaic in the apse. The focal point of this stunning mosaic is Christ on the Cross, depicted as the true Tree of Life. At first glance it seems as though the mosaic is a jumbled mess surrounding a simple crucifixion scene. However the symbolism is simply genius. Every image and character depicted hold great importance.
The mosaic centres on the Cross of Jesus. This Cross is the new Tree of Life. Its most prominent feature is a vast vine which is growing out from the base of the cross. The cross emerges out of the tree and is then wrapped with the vines. Les videre