Den helbredende dybden i Kristi omsorg

6. søndag i det alminnelige kirkeåret

Lost sheepPå Mose tid var spedalskhet så alvorlig, at man hadde regler for hvordan de som var smittet skulle isoleres fra resten av befolkning – et slags «smitteregime» kunne man nesten kalle det. Det medførte en utstøtelse fra fellesskapet – en stor ulykke som ødela det enkelte menneskets liv på mange plan. Utvilsomt ble nøden forsterket av at det var sykdom som affiserte huden, noe som har en tendens til å vekke avsky også når hudsykdommen ikke er smittsom – alle kunne se at denne mannen i dagens evangelium var slått av en forbannelse. Han var i følge Moseloven, en  «uren».

Dette med «urenhet» var et begrep som også var knyttet til mat og drikke. De første kristne var svært opptatt av hva det var lov å spise, slik det fremgår av dagens annen lesning. Les videre →

Forstyr mig, Herre, please, forstyr mig…

5. søndag i det alminnelige kirkeåret, år B

healing-of-peter-s-mother-in-law-1660Efter at Jesus har sat sit ”hold” på de 12 disciple, åbner Markusevangeliet ved at præsentere os for to helbredelsesundere. Vi, der regelmæssigt lytter til evangeliet, må høre godt efter, for at høre, hvad Markus vil. Det er ikke tilfældigt at han placerer dem i begyndelsen af sit evangelium. Evangelierne er selvfølgelig langt andet og mere end en samling tilfældigheder,

De præsenterer os for Gud og Guds mening med verden.

Derfor er disse to undere –  ikke bare de første i den lange række, af alle de andre, der senere vil blive helbredt. Hos Markus ”fungerer” de som en slags ouverture for evangeliet. Her spiller nogle af de væsentlige temaer, der efterhånden skal blive dybere udfoldet i evangeliet. Les videre →

Han undervisade med makt och inte som de skriftlärda

4. søndag i det alminnelige kirkeåret, år B

SkriketJesus har just kallat sina fyra första lärjungar, tillsammans med dem går han på sabbaten till synagogan och där undervisar han. Vad han säger i sin undervisning rapporterar inte Markus, men han noterar både i början och i slutet av detta stycke hur folket grips av den. De är vana att lyssna på de skriftlärda vars auktoritet är stor, men Jesus undervisar på ett helt nytt sätt, de ord han säger har en tyngd, en makt.

Jag vet …tig!

Jesus undervisar, de orena andarna vet! Les videre →

Å leve er risikabelt!

3. søndag i det alminnelige kirkeåret, år B

Bilde 3 søndag alm kirkeårTiden er denne søndagens tema.

I den første lesningen hører vi at profeten Jona ble sendt til storbyen Ninive med et urovekkende budskap til de syndige innbyggerne: «Ennå førti dager, og så skal Ninive bli ødelagt!» Da folket omvendte seg og gjorde bot, endret Gud sin plan. [1 Jona 3:1-5,10]

Deretter får vi noen formanende ord fra Paulus, som skriver at «Tiden er knapp […] for hele den synlige verden går mot sin undergang.» Vi må leve uten å binde oss for sterkt til denne verdens goder. [1 Kor 7:29-31] Les videre →

Guddommelig empati

Festen for Herrens dåp, år B

Baptism of Jesus, Perugino-Pinturicchio, c. 1482. Fresco, Sistine ChapelMannen fra Nasaret i Galilea er historiens aller største empatiker.  Empati (innforlivelse, medlidenhet) er den korteste og beste karakteristikk av hans liv og gjerning som til dags dato er foreslått.  Han viser seg i evangeliene som en venn av både natur og historie,  våre evangelister kan lett enes om dette.  Men han gikk for langt i sin iver for rettferd og likhet, dette var den konklusjon tidens religiøse ledere trakk etter at han hadde virket i noen år.  Derfor besluttet de å kvitte seg med ham, noe romerne lett lot seg overtale til å bli med på, dette av frykt for at han skulle svekke tidens religiøse system.

Dagens fest handler imidlertid ikke om sluttstadiet , men om oppstarten til hans offentlige virke. Les videre →

Etter fjellet

LEST OG DELTVegen heim

går over fjellet

av meg sjølv

før eg kan leiast

dit du vil

før eg let deg ta i bruk

alle rom eg har okkupert

før kjelda

kan fylle lengsla sitt botnlause hol

inn i æva

før eg veit meg elska

og uløyseleg bunden

og berre anden svarar stille

frå mitt inste djup

”Abba, Far”

Torbjørn Kloster -13

Herrens uppenbarelse

Herrens uppenbarelse

'ADORATION OF THE MAGI'I dag Trettondedag jul firar vi Epifania, Herrens uppenbarelse. För våra ortodoxa bröder och systrar i tron är det den här dagen som är jul. Det är i dag som de firar Guds människoblivande, inkarnationens faktum. Gud blir människa och visar sig för världen. Han uppenbaras för hela världen.

Säger vi det så undviker vi elegant en möjlig datumkonflikt mellan våra kyrkor i öst och väst. För vi har ju redan firat jul här i väst och det för nästan två veckor sedan. Och två jular kan det ju inte finnas. Visst handlar det om att vi använder oss av två olika kalendrar, tideräkningar. Men vi kan också se det som så att vi här i Västkyrkan delar upp firandet av inkarnationens faktum i två delar, medan Östkyrkorna satsar allt på en och samma dag. Les videre →

Julevangeliet

Kristi fødselsfest, midnattsmessen (År B)

Jul 2014Evangeliet som läses i natt är en av de texter i Bibeln som antagligen är mest bekant till alla kristna. Även om kyrkan skulle kännas främmande och man sällan besökte mässan, är denna text utan tvekan det ställe i Bibeln som man kan nästan utantill. Julevangeliet är starkt förknippad med en av de viktigaste festerna under kyrkoåret – en fest som firas till och med av dem som inte vill ha någonting med kyrkan eller ens religionen att göra. Texten väcker säkert många minnen och känslor i oss: minnen från jular för tiotals år sedan, jular med avlidna släktingar eller vänner, jular som kanske inte var så lyckade men även jular som präglades av samvaro och kärlek. Julevangeliet har blivit en del av vårt eget livslopp; ett evangelium som följer oss på vår väg mot Guds rike. Les videre →