Jes 40,1–5. 9–11, Tit 2,11–14; 3,4–7, Lk 3:15-16, 21-22
I dagens evangelium möter vi två stora gestalter: först Johannes Döparen, sedan den vars föregångare han är: Vår Herre Jesus Kristus. Johannes mötte vi redan i början av adventstiden och nu, i slutet av jultiden, läser man igen om honom i mässan. I Johannes Döparen kan man se en gestalt som fungerar som förebild för oss dominikaner och alla kristna. Vi alla borde vara Kristi föregångare i världen. Les videre
Eskil Skjeldal skrev et minneord over Arnfinn Haram i Klassekampen den 22. desember 2012. Vi legger ut teksten med tillatelse fra forfatteren.
Da Arnfinn Haram døde 10. juni i år, gikk noe i stykker. Norge mistet en viktig motrøst og briljant tankesamler. Kirken mistet en viktig forkynner. Klassekampen mistet sin teologiske samvittighet. Vennene mistet en umistelig støtte. Å være vennen til Arnfinn var et eventyr. Han bar på en voldsom sentripetal kraft, og var en kompleks person. Under kompleksiteten: Haram var klosterbroder i Dominikanerordenen. I denne ordenen er det et stort rom for personlig modning. Dette forløste Harams sterke sider. Les videre
EPIFANI 2013 – festen for Herrens åpenbaring
Ordet epifani er gresk og betyr «tilsynekomst» eller «åpenbaring»; det skriver seg fra hedensk religiøs bruk og er i de første kristne århundrer knyttet til keiserens person og overnaturlige status. I en teologisk sammenheng er det for kristendommens vedkommende blitt et svært sentralt ord, siden det her dreier seg om en åpenbaringsreligion, troen på at Gud har åpenbart seg for menneskene, talt til oss på en så direkte måte som mulig. Epifani står følgelig for «kommunikasjon», «meddelelse» i den kristne tradisjon, og vi bruker det på en aksentuert måte i juletiden.
Les videre
Festen for Den Hellige Familie, År. C.
Maria og Josef kjente fortellingen om Hannah og hennes lille sønn Samuel. Hanna, som ønsket seg barn – barnløshet var en skam i hennes samfunn – og som fikk lille Samuel, den lille sønnen som hun ga til Herrens Tempel: ”Denne gutten var det jeg ba om , og Herren har hørt min bønn. Nå gir jeg ham tilbake til Herren for hele hans levetid. Det var for Herrens skyld jeg bad om ham.” (1. Samuelsbok, 1. 26)
Om Jesu mor Maria skriver Lukas evangelist: ”Men hans mor gjemte minnet om alt dette i sitt hjerte.” ”Alt dette” omfatter den 12-årige Jesu ord: ”Visste dere ikke at jeg hører til der hvor min Far er?” (Erik Gunnes oversettelse) eller ”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?” (Bibelselskapet, 2011) ”Men de forsto ikke hva han mente.”
Les videre
De första kristna var inte så intresserade av biografier. Jesu död och uppståndelse var det som sysselsatte deras tankar. Först senare började de fundera över hur början av Jesu liv såg ut. Les videre
Perhaps the greatest as well as the most joyful revelation to come from our Lord is the Nativity of our Saviour, the birth of the baby Jesus. The birth of our Lord Jesus has the virtue of being visible to the naked eye, which cannot be said for the Incarnation as such. Both the mystery of the Incarnation and the more patent Nativity share another virtue: that of the Lord’s predilection for lowliness.
4. Søndag i advent 2012, Luk. 1.39-45
”Gud fører os ad sine veje for at føre os til de andre…” Man skulle tro, at Madleine Delbrel, en fransk forfatter og katolsk mystiker, der døde i 1964, havde Maria og Elisabeth, da hun skrev: ”Gud fører os ad sine veje for at føre os til de andre.”
Lige før det bliver jul, skal vi være sammen med de to kvinder, Maria og Elisabeth og det er simpelthen så fint, for de danner den port vi skal gå igennem til det vi skal fejre i morgen aften: At mennesket ikke er alene.
Les videre
3. søndag i advent
Idet vi går inn i den mørkeste uken i året (i alle fall for oss her på de nordlige breddegrader), inviterer liturgien oss til ikke å la mørket ta motet fra oss, men tvert i mot å slippe lyset til. For denne tredje adventssøndagen står fremfor noen annen i gledens tegn: «Bryt ut i jubel!» «Rop av fryd!» «Gled dere!» – Og hva er grunnen til denne jublende gleden? «Herren er nær!» Han kommer til oss i den nært forestående julehøytiden, og han kommer til oss og er oss nær her og nå, i hvert eneste øyeblikk. Les videre
2. søndag i advent, år C
Advent er tiden for å fordype seg i ventingens mysterium, sier Michel de Verteuil*. Å vente har en egen verdi. Venting kan være skapende og gi åndelig vekst. Det kan også være en kjærlighetshandling fordi vi ved å vente på andre viser dem respekt og gir dem frihet.
Adventstidens gave er håp, sier Verteuil videre. Vi minnes den tiden i Jesu liv da han var i Marias skjød – virkelig, men usynlig. Adventstidens frukt er å vokse i håpet om at Gud er til stede i verden, selv om han er skjult. Les videre
Marias uplettede unnfangelse, 8. desember 2012
Det fortelles med krav på pålitelighet at brødrene i Santa Sabina var samlet i bønn hele natten forut for pave Pius IXs proklamasjon av dogmet om jomfru Marias uplettede unnfangelse i 1854. Bønnen var at Ånden måtte gripe inn i siste øyeblikk og forhindre dogmeerklæringen. Slik gikk det ikke, og dominikanerne har siden feiret jomfruens uplettede unnfangelse sammen med Kirken forøvrig. Les videre