Pierre Claverie OP

Fra en tekst av Pierre Claverie OP:

I vårt eget tilfelle, som lever i den muslimske verden her i Algerie, åpner Maria mot en annen oppgave: møtet med en annerledes verden, møtet med den muslimske verden, dialog med den muslimske verden. Marias besøk hos Elisabeth utgjør denne åpningen. For meg, er dette øyeblikket et viktig punkt for å lære en riktig holdning i forhold til den andre, nemlig å bære frem det en selv bærer, slik Maria bar sin sønn – altså, å være seg selv – å la barnet, Jesus, det nye mennesket, leve i seg. Men også å gå den andre i møte ved, gjennom tillit og vennskap, å åpenbare for ham eller henne det vakre han eller hun selv er bærer av. Det profetiske ord Elisabeth var bærer av, var Johannes Døperen. Maria bærer løftets barn: Gud virker i henne, Ånden bor i henne og driver henne til møte Elisabeth, som også bærer et barn ifølge et løfte, Guds gave i hennes alderdom. Når kvinnene hilser hverandre, hopper barna de bærer av fryd.

Senere vil Jesus selv være en mann som møter mennesker på en måte som gjør at det beste i hver enkelt kommer frem: han påtvinger dem ikke sin sannhet, men den andre oppdager til slutt at den svarer til hans eller hennes dypeste forventning. Det er slik vi er kalt til å møte andre, ikke-kristne, muslimer eller andre: Først og fremst ved å bære i oss den levende Kristus, ikke en ytre sannhet eller en eller annen ideologi. Vi må gå den andre i møte med respekt, fordi vi tror at han eller hun også er bærer av en del av den sannhet vi søker. Gud har nedlagt i den andre rikdommer vi selv mangler for at Jesus selv skal åpenbare for oss fylden av sin rikdom.

Ved å stille oss til tjeneste for den andre, og ikke ved å tvinge oss på eller påtvinge den andre vårt nærvær og vår vilje – lik Maria hos sin eldre slektning – ved å søke å verdsette og fremme det den andre bærer som er godt i våre øyne, slik Konsilet ber oss om – «fremme den andres verdier» – ved å bli hos hverandre lenge nok til at tillit og ord blir gitt oss, slik at vi kan uttrykke det som ligger oss mest på hjertet – ved å gjøre dette, i ydmykhet, gir vi den andre muligheten til å ta imot Jesus selv. «Den som tar imot dere, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg» (Matt 10,40). Gjennom vennskap fødes en felles sannhet som kan samle oss i en felles pilgrimsferd i troen, for å møte den levende Gud.

(Pierre Claverie O.P.: Marie, la vivante (Paris: Les Editions du Cerf, 2008), ss. 226-227)