3. alm søndag, år C

Neh 8,2-4a,5-6,8-10,  Sal 19, 1 Kor 12,12-30, Luk 1,1-4, 4,14-21

Hva skjedde egentlig den gangen for 2000 år siden?

Det er åpenbart at det har sirkulert mange ”historier” om Jesus; hva han har sagt og gjort, om mange undere og helbredelser. Lukas understreker at han baserer sin beretning på øyenvitner, ja faktisk på apostlenes vitnesbyrd, som han kaller ”Ordets tjenere”. Det synes nemlig å være slik Jesu disipler forstod sitt kall om vi sammenholder det med den andre boka skrevet av Lukas, nemlig Apostlenes gjerninger, kapittel 6. Her innvier apostlene de første diakonene til ”tjeneste ved bordene”, ”men vi vil vie oss til bønnen og tjenesten for Ordet”(6,4), erklærer de. I dag anser mange Bibel-forskere mye av det denne evangelisten skriver om som myter og ikke som virkelige hendelser, men Lukas mente tydeligvis selv at han gjenga det som virkelig skjedde.

Også Jesus hadde et annet syn på historien enn vår tids Bibel-forskere. Søndagens tekst gjør et hopp fra innledningen til kapittel 4. Vi møter Jesus som voksen mann i synagogen i Nasaret hvor han leser fra profeten Jesajas bokrull. Det som fremgår av beretningen om Jesu opptreden her, er viktig for å forstå en annen side ved den ”metode” Lukas anvendte for å skjelne det sanne fra oppspinn og myter. Han utgår fra et konsept som innebærer at hele frelseshistorien er flettet inn som del av Israels historie. Det er viktig å lytte til hva øyenvitner kan fortelle, men det må stemme med den overordnete helhet, der Jesus inngår som oppfyllelsen av Israels forventning om en guddommelig intervensjon gjennom Messias. At Jesus er Messias viser seg i helt bestemte tegn. Det er et gledesbudskap om frihet – fra fangenskap, undertrykkelse, sykdom og, i siste instans døden. Det er kontinuitet mellom den gamle og den nye pakt, og denne kontinuiteten må bevares ellers er det ingen ”oppfyllelse”.

Det er Den Hellige Ånds nærvær som er kilden og årsaken til at denne sammenhengen bevares. Den Hellige Ånd er Guds kjærlighets nærvær i menneskenes liv gjennom menneskehetens historie. Profeten Jesajas ord får sin endelige oppfyllelse i Jesus Kristus, fordi Herrens Ånd er ”over” ham.

Det er den samme Guds Ånd Paulus skriver om i den annen lesningen fra Første korinterbrev, som virker til enhet mellom mellom Kristi legemes mange lemmer. Den etablerer sammenhengen mellom de forskjellige delene ved sitt nærvær i alle delene. Slik er også Ånden nærværende i historiens mange begivenheter og gir mening og retning til det som skjer. Israels gamle pakt med Gud er rettet mot den nye pakt. Det profetene så var Åndens virke og ledelse mot en ny frihet.

Jesaja forstod kanskje ikke den fulle og hele rekkevidden av det han profeterte. Friheten han visste folket lengtet etter, var en frihet fra undertrykkelse og fattigdom; den fullstendige frihet, den åndlige frihet i enhet med Kristus, den er det Jesus forkynner i synagogen, med utgangspunkt i profetens ord. Han innlater seg ikke på en diskusjon på hvorvidt profeten virkelig har sagt det som står i bokrullen. Poenget med teksten er hva Ånden vitner om.  I dag er det skriftordet dere hørte gått i oppfyllelse.

Øyenvitneskildringene bekreftes således av at det som skjedde stemmer med oppfyllelsen av profetiene i Det gamle testamentet. Det er derfor Lukas er så sikker på at det han forteller, er det som faktisk skjedde. Han tror ikke på tilfeldigheter – alt er del av Guds plan. Til og med Jesus har en sammenhengende historisk slektslinje under Åndens lederskap. Det er ingen tilfeldighet at Maria er hans mor og Josef hans fosterfar. Slik skulle Jesus adopteres til Israels folk i Davids ætt som Menneskesønn.

Det er den samme Hellige Ånd som var ”over” Jesus i synagogen, som også er ”over” oss som utgjør den levende Kirke i dag.

Den Hellige Ånds nærvær i våre liv knytter oss sammen som lemmer på Kristi legeme, og den gjør hver og en, hvert lem på Kristi legeme, til en ”kristus” –  salvet gjennom dåpen til å være et sakrament i verden. Også vi er, i enhet med Kristus, en oppfyllelse av Jesajas profetier. Det er Den Hellige Ånd ”over” og i oss som virker forkynnelsen av gledesbudet om den virkelige frihet; friheten til, i samsvar med Guds plan for alle mennesker, å velge det evige liv i enhet med Gud i Kristus.

Jeanne Maria Wreden OP