Dette har vært dominikanernes motto helt fra Ordenens første tid, kontempler, mediter, – men bring videre det du mottar gjennom bønnen , det du har skuet.

Evangelisering, det å forkynne Evangeliet, er selve kjernen i vårt kall, og Dominikus drivkraft var nettopp det å skulle nå mennesker der hvor de er.

I Pinsehelgen 2015  feiret Ordenen grunnleggelsen i Toulouse, det første stedet hvor brødrene startet sitt virke, – hele vår tradisjon – (tradere) –  springer ut fra denne kilden.

Se video fra Jubileumsmessen i Jakobinerkirken, les Jacobins, her >>

Toulouse var ikke et tilfeldig valgt geografisk sted, i områdene omkring byen “misjonerte” katarene,  eller Albigenserne, som de også ble kalt, ettersom som de holdt til i og omkring byen Albi, ikke langt fra Toulouse. Dominikus’ hjerte brant for disse villfarne sjeler, han ville føre den tilbake til Kirken; “hvordan skal de gå med synderne?”

 Våren 1215 kom de første brødrene til Toulouse, og dette er grunnen til at man på sett og vis tjuvstartet jubileumsåret 2016 allerede nå.

Uten forkleinelse for andre provinser verden over, kan man si at ved brødrenes ankomst til Toulouse i 1215, startet det dominikanske eventyr. Dominikus sendte brødre ut i verden, de skulle møte mennesker hvor de var og forkynne det glade budskap for dem.

I dag, verden over, vandrer Dominikus’ sønner og døtre omkring i verden for å tradere – bringe videre –  det glade budskap.

Allerede i januar 2015 startet man med seminarer og foredrag, men selve hovedfeiringen fant sted under Pinsehelgen. Lørdag kveld startet med høytidelig Vigilie i Les Jacobins – det som tideligere var brødrenes kirke og kloster i Toulouse. Kirken er et praktbygg, bygget i perioden 1230 og 138, og den dannet en verdig ramme omkring feiringene

Navnet “Les Jacobins”, jakobinerne, fikk bygget etter brødrenes kloster i Paris i Rue Saint Jacques (grunnlagt i 1218) , slik som alle de tidligste grunnleggelsene også fikk.

Siden hen i historien får også de revolusjonære dette navnet, fordi de lånte lokaler hos dominikanerne i Paris for å forberede revolusjonen, men det er en helt annen historie.

Vigiliefeiringen ble feiret etter alle kunstens og liturgiens regler, vakker sang av dominikanerbroderen André Gouzes fylte kirkerommet og Ordenmagisteren, fr Bruno Cadoré, preket. Vigilien gled over i en konsert med ensemblet “Mora Vocis”.

Pinsedag ble det feiret messe som ble overført via Eurovision, kirken var fullstappet av brødre, søstre og legfolk. Mange var kommet langveis fra, og Norge var godt representert.

Både Ordensmagisteren og en av våre dominikanske biskoper,  Mgr Jean-Louis Bruguès og en tall-løs skare av konselebrerende brødre.

Etter messen var det lunsj for 550 inviterte hos brødrene  i deres kloster i Rangeuil like utenfor Toulouse.

2 pinsedag ble messen feiret hos søstrene i Prouilhe, hvor Dominikus grunnla et kloster for kvinner allerede i 1206, altså 9 år før det første brødrekloster ble grunnlagt.

Kommuniteten i Prouilhe er i dag en internasjonal kommunitet, etter et initiativ av daværende Ordensmagister Timothy Radcliffe.