I Dominikus’ fotspor III – Fanjeaux – Prouille

Den første grunnleggelsen – et nonnekloster

Ved markedsplassen i Fanjeaux

Ved markedsplassen i Fanjeaux

Men uansett var oppdraget for kongen dermed fullført, og de to Kirkens menn var frie til å dra hvor de ville. De dro til Roma, hvor de ankom mot slutten av 1204. Diégos mål var å få tillatelse av pave Innocent III (1198-1216) til å gå av som biskop for å reise til Russland eller Ungarn for å forkynne evangeliet der. Men paven nektet å godkjenne dette prosjektet og overtalte dem til i stedet å reise til Languedoc for å assistere cistercienserne og gå løs på kjetteriet som truet Kirken på hjemmebane.

På vei til Fanjeaux

På vei til Fanjeaux

Paven hadde nemlig gitt cistercienserne i oppdrag å drive korstoget mot kjetterne i Sør-Frankrike. Rundt 1140 hadde den hellige Bernhard av Clairvaux og cistercienserne gjort et mislykket forsøk på en misjon mot albigenserne. På slutten av mai 1204 utnevnte pave Innocent III tre pavelige legater og inkvisitorer for en ny prekenmisjon mot albigenserne under abbed Arnaud-Amaury av Cîteaux. De to andre var også cisterciensere, den salige Peter av Castelnau (Castrum Novum) og Raoul av Fontfroide. Siden kjetteri var en forbrytelse, skulle legatene ikke bare preke, men også overlevere kjetterne til de sivile myndighetene for forvisning og beslagleggelse av eiendom. Peter av Castelnau tok denne delen av oppgaven så alvorlig at han var fryktet og hatet i sør. Likevel var myndighetene ofte nølende til å samarbeide, og de lokale prestene var svært ineffektive. Våren 1206 møttes delegatene i Montpellier (Mons Pessulanus) for å avgjøre om de skulle gi opp misjonen.

På vei hjem fra Roma besøkte Diégo og Dominikus Cîteaux, for Diégo ønsket at cistercienserne skulle foreta en grunnleggelse i hans bispedømme. I Montpellier møtte de abbeden av Cîteaux sammen med de to munkene som hadde hatt ansvaret for misjonen i Languedoc. De spurte Diégo om råd, og han skjønte fort hvorfor de ikke hadde lyktes. Biskopen prøvde å overbevise disse predikantene om at de bare ved eget eksempel kunne føre de frafalne tilbake til den katolske tro. De ba cistercienserne om å følge sine motstanderes eksempel og leve et enkelt liv i fattigdom og å gi avkall på å reise rundt med hester og en stor tjenerstab og å bo på de beste vertshus. De skulle gå til fots, ikke ha noen penger og tigge mat og andre nødvendigheter. Når de på denne måten hadde vist seg verdige til å bli lyttet til, skulle de bruke overtalelser og fredelige, omhyggelig forberedte diskusjoner i stedet for formalisme, trusler og overbærenhet. Vi vet ikke hva Dominikus mente, men hans holdning ved andre anledninger tyder på at han støttet kombinasjonen av prekener og radikal fattigdom og foretrakk fredelige diskusjoner fremfor trusler. Vi vet imidlertid ikke hvordan han stilte seg til dem som avviste hans lære eller til frafalne konvertitter.

Bilde av St Dominikus i Fanjeaux

Bilde av St Dominikus i Fanjeaux

De pavelige legatene gikk med på å prøve den asketiske måten. De ba Diégo om å rettlede dem. Han kvittet seg med sitt følge og beholdt bare Dominikus, og ble en fattig predikant. Etter en periode med prøvelser var det bare en legat, Raoul av Fontfroide, som ble hos Diégo og Dominikus. Med hovedkvarter i Prouille arbeidet de vekselvis i Fanjeaux, Montpellier, Servian, Béziers og Carcassonne. Det ble holdt en rekke møter med kjetterne, og de nye misjonærene fikk en viss innflytelse på de menige medlemmene, særlig i Servian, hvor myndighetene måtte beskytte kjetterne. Men møtene hadde liten innvirkning på albigensernes ledere, og misjonærene opplevde skuffelser i Béziers og Carcassonne.

Det cisterciensiske generalkapitlet godkjente kampanjen, og i november 1206 ga paven Raoul tillatelse til å velge ut frivillige predikanter blant de munkene som var ivrige etter å slutte seg til misjonen. Biskop Diégo reiste til Spania for å rekruttere flere misjonærer, og han kom tilbake med noen få prester. Men allerede før han dro, hadde Dominikus tatt det første skrittet som skulle føre til grunnleggelsen av ordenen som skulle komme til å stoppe albigensernes fremvekst.

Nonneklosteret i Prouille

Nonneklosteret i Prouille

Diégo hadde sett hvor viktig kvinnene var når der gjaldt å fremme katarenes lære, for den tilbød dem funksjoner og en status som perfecti som var uoppnåelig i katolisismen. Mange jenter ble utdannet i katarenes klostre, noen ganger riktignok på grunn av fattigdom eller mangel på alternativer. På Maria Magdalenas fest (22. juli) i 1206 fikk Dominikus ifølge tradisjonen et tegn fra himmelen, og innen seks måneder hadde han og Diégo som konsekvens av det grunnlagt et nonnekloster for ni søstre, med tillatelse fra biskop Fulk av Toulouse. Det skjedde i Prouille (Prulianum) ved Fanjeaux med en kirkeruin som utgangspunkt. Til denne kommuniteten og senere til den i St. Sixtus (San Sisto) i Roma ga han den regelen og de konstitusjonene som alltid siden har vært rettesnoren for nonnene i dominikanernes andreorden (kontemplative søstre).

Kart med Toulouse og Fanjeaux

Kart med Toulouse og Fanjeaux

Alle søstrene i Prouille var omvendte albigensere, og de levde nå like strenge og hengivne liv som katarenes perfecti. Her kunne de nå tilby husly for konverterte kvinner og undervisning av jenter. I tilknytning til dette klosteret opprettet de også en misjonsstasjon for predikanter, som skulle omvende katarene ved hjelp av overtalelser, fattigdom og kunnskaper. Da Diégo dro til Spania tidlig i 1207, overlot han ledelsen av senteret til Dominikus. I 1211 bodde nitten konverterte nonner fortsatt i huset, og etter Dominikus’ død var antallet steget til femti.

 

Teksten er hentet fra artikkelen om St. Dominikus på katolsk.no.
Kilder: Attwater (dk), Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Jones, Bentley, Lodi, Butler, Butler (VIII), Benedictines, Delaney, Bunson, Dorcy, Kværne/Vogt, Halvorsen, Engelhart, Schnitzler, Schauber/Schindler, Melchers, Gorys, Dammer/Adam, CE, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.