Per Bjørn Halvorsen OP gjengir i sin bok Dominikus – En europeers liv på 1200-tallet (Appendiks 1) en liste fra 1303 over alle daværende dominikanske brødreklostre i provinsen Dacia. Listen finner du nedenfor med lenker til informasjon om de alle fleste av disse sentrene for dominikansk forkyndelse .
In preparation for the Dominican 800th anniversary, the Liturgical Commission of the Order hosted a contest for an official hymn for the Jubilee.
The hymn that was selected has been composed by brother Giuseppe-Pietro Arsciwal, OP from the Province of the Philippines. The title of the song is one of the mottos of the Order: «Laudare, benedicere, praedicare».
You can read more about this joyful song, listen to it, sing along and learn it, by opening the article “Laudare, benedicere, praedicare»: Official Hymn on the Jubilee of the Order on the Jubilæum 800 1216-2016 Ordo Praedicatorum website.
At the end of 2013, the Master of the Order, Bruno Cadoré, wrote a letter to the Dominican family entitled ‘The Dominican Laity and Preaching‘. He recalls the decision of the friars to give as the theme for the celebration of the Jubilee this motto, ‘as simple as it is radical: «Sent to preach the Gospel», echoing the sending forth of the first friars as preachers at the service of the Church, totally devoted to evangelising the Word of God.
‘This motto is simple in that it centres our attention on what is at the heart of the service that the Church expects of the Order: to proclaim the Gospel. It is radical, because, beyond all the difficulties that may be encountered, beyond the uncertainties that may inhabit us as to what we must be or do, it reminds us that first and foremost we must be open to this «sending forth» from which we take our identity. Today, perhaps more than ever, the theme of the Lay Dominicans should help us to discover more clearly that all of us, members of the Dominican Family, are sent together to favour the conversation of God with the world in proclaiming the Gospel of peace. Les videre
Oranges from Dominic’s Tree is a selection of poems by Dominican friars, sisters and laity, compiled and introduced by Matthew Powell OP. As explained in the introduction, ‘The title of this anthology, Oranges from Dominic’s Tree, comes from the tradition that Saint Dominic planted an orange tree in the garden of the Priory of Santa Sabina in Rome. A series of orange trees have grown in that garden for almost nine hundred years, each taken from a shoot of the previous tree. Dominic’s tree still produces oranges.’
The two following poems are by Paul Murray, who was born in Ireland, and joined the Irish Province in 1966. He has lived in Rome since 1994, where he teaches at the University of St Thomas Aquinas (Angelicum). He is also the author of The New Wine of Dominican Spirituality: A Drink Called Happiness.
Fra Angelico, The Annunciation, c. 1438-47, fresco, (Convent of San Marco, Florence)
Fra Angelico (c. 1395 – 1455) is perhaps the first name that comes to mind when thinking of Dominican art. Art has been important in the work of the Order right up to the present day. This is a dynamic way of preaching the Gospel, and the Jubilee is a good opportunity to present the Order’s artistic heritage as well as works by contemporary Dominican artists. Visitors to Rome in the winter of 2016/17 should look out for ‘Dominicans in Dialogue with Art‘ – an exhibition in the Basilica and Cloister of Santa Sabina in Rome from 22 November 2016 to 23 January 2017. Les videre
Bønn og kontemplasjon er grunnlaget for all dominikansk virksomhet. Derfor er det skrevet en egen bønn for 800-årsjubileet som alle søstre, brødre og lekfolk oppfordres til å be som forberedelse til feiringen. Den engelske versjonen er slik:
God, Father of mercy,
who called your servant Dominic de Guzman
to set out in faith
as itinerant pilgrim and preacher of grace,
as we prepare to celebrate the Jubilee of the Order
we ask you to pour again into us
the Spirit of the Risen Christ,
that we might faithfully and joyfully proclaim
the Gospel of peace,
through the same Jesus Christ our Lord.
Amen
Jakobinerkirken i Toulouse. Foto: Wikipedia
Festen for Kristi legeme og blod (år B)
I år vil vi presentere en av hymnene som Thomas Aquinas skrev til denne festen. Hans tekster til Corpus Christi er blant de kjæreste hymner om eukaristien for mange.
Lauda Sion er sekvensen for dagens messe. Det er en av hymnene som pave Urban IV ba Thomas om å skrive til den nyinnførte Festen for Kristi legeme og blod. Sekvensen inneholder hele læren om alterets sakrament. Melodien og teksten (kortere form) står i salmeboken «Lov Herren» nr. 524. Her finner du også norsk oversettelse. Du kan høre den lange versjonen sunget for eksempel på Youtube.
Den norske salmedikteren Magnus Brostrup Landstad omarbeidet «Lauda Sion» til den norsk salmen «Sion, pris din saliggjører». I den nye salmeboken for Den norske kirke er melodien en folketone fra Trysil. Du kan høre salmen i NRK-programmet «Salmeboka minutt for minutt» (klikk på nr. 2).
Festen for Den Hellige Treenighet, år B
Tanken på den hellige Treenighet, er som en illustrasjon av den katolske måten å lese Bibelen på. Ordet Treenighet står ikke i Bibelen. Likevel mener vi katolikker, at alt vi tror er bekreftet i Det Nye Testamente.
Tanken på den Treenige Gud kommer likesom av seg selv når vi leser under ett alt Skriften sier om Fader, Sønn og Hellig ånd. Summen av bibel-stedenes utsagn må være, at det finnes en enhet mellom de tre personene, men at de står i Jeg-Du forhold til hverandre.
Under Den Hellige Ånds ledelse kom Kirken frem til definisjonen som vi kjenner: Den kristne Gud er én Gud, men er tre personer, med samme natur – eller vesen. Definisjonen gjorde slutt på engstelige spørsmål: «Er vi ikke mono-teister?»
Definisjonen tilfredsstiller tanken og fornuften. Men det er ikke definisjoner som hjelper oss å leve. Hjelp til å leve får vi, når vi vender tilbake til hver enkelt tekst i Bibelen – også når vi leser tekstene som er valgt til Treenighetsfest, År. B! Les videre
I dag går påsktiden till sitt slut. Under sju veckor har vi i mässornas evangelier levt med lärjungarna under tiden efter Jesu uppståndelse. Det här var tiden under vilken Jesus grundade Kyrkan. Han arbetade med lärjungarna för att få dem att förstå vad det var som de lärt sig under tiden tillsammans med honom ute på vägarna. Han gick igenom skrifterna med dem för att de också skulle förstå att allt redan var profeterat i dem om den väg som Messias måste gå. Den väg som Jesus hade gått. Det var viktigt att lärjungarna förstod allt detta, därför att på dem och på deras undervisning skulle sedan hela Kyrkan vila.
I dagens evangelium är vi ännu en gång med när Jesus kommer till lärjungarna där de sitter gömda och väntar på att något ska hända. Ännu en gång, för samma text ur Johannes evangelium var också evangelium också på den andra påsksöndagen, den söndagen som stängde påskoktaven. I dag stänger texten hela tiden efter påsk. Denna samma text avslutar alltså två viktiga perioder och vi ska börja med att se vad det är som händer i den. Sedan ska vi se vad det betyder. Les videre
