Glädjen

Publisert av
Svar

3. søndag i advent (År B)

Mitt ibland er står en som ni inte känner (Joh 1:26)

Gaudete - rosa lys i adventskransenGlädjen är en bristvara i vår tid. Jag minns från resor i öst och väst fruktansvärda förstäder och deras glädjelösa befolkning. Men också här i Sverige är många gonger människornas ansikten tomma och stumma. De verkar inte ha något att se fram emot. Vad är livets mening? Är det att ha tillgång till 58 TV-kanaler dygnet runt? Är det ens att ha en fast anställning? Är det ens att ha ett lyckligt familjeliv? Allt sådant är naturligvis bra, till och med TV-kanalerna kan vara en välsignelse. Men bakom  allt detta måste det finnas något annat som är källan till sann glädje, och källan till glädje är alltid gratis. Livets bästa glädjeämnen, Guds välsignelser, kan inte köpas för pengar. De är gåvor från ovan. En av de dyrbaraste gåvorna är glädjen , glädjen i Gud. Den kan man få även om man saknar TV, är arbetslös eller ensam i här i livet. Men den kan man bara få om man gör sig fattig i anden, tom på allt skräp, öppen för Gud. Les videre →

Festen for Jomfru Marias uplettede unnfangelse

Publisert av
Svar

Festen for Jomfru Marias uplettede unnfangelse

Vierge matinalePave Pius IX fant ikke på et nytt trosdogme da han den 8. desember 1854 erklærte at Jesu mor var uten arvesynd helt fra unnfangelsesøyeblikket.

Han fastslo bare noe Kirken hadde trodd i lange tider, og Østkirken hadde feiret siden 600 tallet. Men det hadde stadig vært teologiske diskusjoner. Thomas Aquinas argumenterte for eksempel i mot, mens reformatorer som Luther og Calvin argumenterte for, Marias rene unnfangelse! Og et av argumentene for, var imidlertid engelen Gabriels hilsen til Jomfruen ved bebudelsen, som vi leser i dagens Evangelium: ”Vær hilset du nådefylte!”, noe man mente var mye mer enn en høflighetsformel.

Ikke uten grunn oppfordrer Kirken oss stadig til å meditere over menings-innholdet i Guds inkarnasjon! Det virker av og til som om troen og tankene våre henger i en litt for overfladisk oppfatning av det faktum at den annen person i Guds hellige Treenighet faktisk ble et menneske slik som oss! For når Guds Skaperord fra opphavet ble menneske, og unnfanges i Jomfru Marias skjød, er det noe ennå mer og mye større enn et mirakel som skjer! Les videre →

A voice cries in the wilderness

Publisert av
Svar

saint-john-the-baptist-2This week, OP Dacia would like to invite you to reflect on Sunday’s gospel reading yourselves. Read the gospel text slowly, several times, and – if possible – aloud. What words catch your attention? What do you feel they are saying to you here and now, in your particular situation, in our time? What would you have focused on if you were to preach on the text?

In this week’s article you will first find the gospel text (Mark 1, 1-8) in English, and then some pointers from Fr. Michel de Verteuil of Trinidad. We recommend that you first reflect on the text yourselves before reading Fr. Michel’s input. Les videre →

Forventningsfull ventetid

Publisert av
Svar

Lesningar for 1. søndag i advent (år B)

Kjære vener. No trør me inn i adventstida. Endå ein gong har me kome fram til startstreken i kyrkja sin liturgiske syklus. I dag byrjar eit nytt kyrkjeår. Tyder det at me er tilbake på same staden som me var i fjor? Til det kan ein sei både ja og nei. Ja, fordi liturgien gjentek seg, fordi me høyrer dei same bønene frå missalet, me høyrer tekstar med same tematikk som i fjor, sjølv om tekstrekka endrar seg.
Les videre →

Kristi Kongefest 2014

Publisert av
Svar

Kristi kongefest År A

Kristi Kongefest feires siste søndag i det alminnelige kirkeår. Denne festen ble innstiftet av Pave Pius XI i 1925. Vi kjenner den som ungdommens årlige festdag.

I Tyskland blir dagen kalt for «Jugend Bekenntnisstag». Ungdommen bekjenner Kristus som Konge, fremtidens Konge. Ungdommen er Kirkens fremtid.

Jesus vant sitt kongerike, ikke ved makt men ved sitt tjenersinn, sin lidelse, død og oppstandelse. Derfor kan man nærme seg dette mysterium fra mange synsvinkler.

Den gode hyrde

Den gode hyrde

Han var selv «Lammet som bar all verdens synder».

I år ( ÅR A) er det hyrdemotivet som er den røde tråden i tekstene.

Blant de første kunstneriske motivene som vi kjenner av Jesus, spesielt fra katakombene,  er det Den gode hyrde vi møter, nøyaktig slik som han fremstilles i dagens første lesning fra profeten Esekiel i det 34 kapittel: «Selv vil jeg gjete mine får og få dem til å roe seg, lyder ordet fra Herren Gud. De bortkomne vil jeg lete opp, og de bortdrevne vil jeg samle, de skadede vil jeg forbinde og de syke vil jeg lege. Men de fete og friske vil jeg gjete på rett vis. Dere som hører til min hjord, sier Herren Gud, nå vil jeg skifte rett mellom mine får og mellom værer og bukker.» Les videre →

Dominikansk visjon

Publisert av
Svar

LEST OG DELTVi vil ikkje sove no                                                                   vi vil berre                                                                                   sjå                                                                                             til det vert berre ljos                                                                   berre                                                                                           syn

Arnfinn Haram OP (1948-2012)

Talentene

Publisert av
Svar

33. alminnelige søndag (år A)

Lignelsen om talenteneDet gir mening å lese messens tekster i lys av vår søndags plassering i kirkeåret. Dominikanerordenens allehelgensdag har vi nettopp feiret, og nå ser vi fram til advent og forventningene om Kristi gjenkomst. Dermed får tekstene et eskatologisk lys over seg.

I inngangsverset henvender Gud seg til oss og understreker at Hans tanker om oss er fred. Men allerede i dette verset minnes vi på at det finnes en annen tilværelse, nemlig  fangenskapet det mennesket velger, som ikke responderer på Guds kall. Denne kontrasten følges opp i resten av tekstene. Les videre →

Albert den Store

Publisert av
Svar
Albert den Store. Del av altertavle fra Dominikanerklosteret i Frankfurt, malt av Hans Holbein den eldre

Albert den Store.
Del av altertavle fra Dominikaner-klosteret i Frankfurt, malt av Hans Holbein den eldre.

Albert den Store levde i middelalderens univers. Mange forbinder det med intellektuelt mørke og autoritære bånd, i kontrast til den senere oppblomstringen i renessansen, spesielt innenfor synet på verden og vitenskap. Hellige Albert er et av de fremste eksempler på at det ikke er et korrekt bilde. Han ble født rundt år 1200 i Bayern. Under studiene i Padova møtte han dominikanerordenen og trådte inn rundt år 1223. Ordenen var fortsatt ung, men hadde vokst og representerte et friskt pust, både åndelig og intellektuelt.

Alberts søken etter kunnskap, etter forståelse, begrenser seg ikke til det åndelige, til teologi og filosofi, men omfatter hele skaperverket. Naturen var for ham en genuin kilde til kunnskap og innsikt også om Gud som nedlegger noe av sitt vesen i skaperverket. Noen og hver kan vel bli litt “religiøs” av å kikke opp mot en stjernehimmel i november, eller en vakker soloppgang. Men det er ikke den tilnærmingen Albert tar. Les videre →

Det tålmodige byggverk

Publisert av
Svar
Laterankirken i Roma

Laterankirken i Roma

I dag feirer vi Laterankirkens vigselsfest. Laterankirken er den eldste av Romas fire hovedkirker og rangeres som den første av dem – omnium urbis et orbis ecclesiarum mater et caput. Det er med andre ord en feiring av hele den levende kirken. Artikkelen som følger, Det tålmodige byggverk av Hallvard Rieber-Mohn, ser på Sigrid Undsets vei inn i Kirken. Den siteres i sin helhet: Les videre →