Den modige trua

(Homilie for 8. søndag i det alminnelige kyrkjeåret, år A. Dagens lesningar)

Me står no like framfor inngangen til fastetida. Om berre tre dagar skal me teiknast med askekrossen. Presten minner oss samstundes om at me er Guds forgjengelege skapning og eigendom, og formanar til omvending og tru. Med dei orda legg me ut på den førti dagar lange ørkenvandringa saman med Jesus. Det er ei tid for forsaking, bøn og faste.

Dagens Evangelium kan me sjå som eit forberedande innsteg, der me så å seie tunar oss inn på tida som kjem. Kristus formanar til tillit til Gud, og til å legge livet i Herrens hender. Det er inga lett øving. Mennesket slit ofte med tilliten, og held hardt på sitt eige. Sjølv når eins eige strengt tatt ikkje er så mykje å halde på. Det vert litt slik som når Piet Hein skildrar si hanglande helse i vinterkulda:

piet heinJeg er så forkølet, forpint og besværet,
og det er så synd og så trist,
og jeg er så syg, som ingen har været –
siden jeg var det sidst.
Piet Hein

Mennesket freistast gjerne til å gå og degge for sitt eige elende, og er ein fyrst kome i ein slik tilstand er ein lite open for oppmuntrande ord. Ein skal ikkje prøve seg med fraser som til dømes: «Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det.» Les videre

Städrecept för Guds lokala tempel

7. söndagen “under året” (A), 23 februari, 2014 (3 Mos 19:1-2, 17-18, Ps 103, I Kor 3: 16-23, Matt 5: 38-48)

spring cleaningNi är Guds tempel och Guds ande bor i er, säger han, Paulus, i 1 Kor 3.

Ser mig om i Guds lokala Sjöblomstempel. Hmm, inte mycket till tempel. Här ligger en massa jagdelar strödda över golvet. Fönstren är igendammade av illusioner och dagdrömmar. Inget rum för Anden att vistas i. Storstädning behövs.

I Matteusevangeliet kommer Jesus med ett städrecept. Tilläggas bör att en stor klick av den helige Andes smörjelse måste till. Les videre

Men jeg sier dere…

6. søndag i det alminnelige kirkeår (A)

forsoningDagens evangelietekst er hentet fra Bergprekenen, en av Jesu store taler, som evangelisten Matteus gjengir. Den starter med «saligprisningene», der Jesus på en klar og konsis måte forkynner den moralske standard for den som vil høre Herren til. Dagens tekst følger nokså umiddelbart etter saligprisningene og har jødenes lovbud og deres moralske praksis som bakteppe. Jesus hadde en positiv holdning til sin jødiske arv. Han presiserer da også at han ikke vil innføre noen ny lov. Loven, Guds bud overgitt til Moses, vil gjelde så lenge jorden består. Blant Jesu tilhørere er det åpenbart noen som tror han vil innføre noe nytt og kaste jødenes gamle tradisjoner over bord. Derfor presiserer Jesus at han ikke ønsker å oppheve, men å oppfylle loven. Her ligger det tydelig et ønske om å bygge på den pakten som allerede er knyttet mellom Gud og menneskene, og i oppfyllelsen av Loven må vi lese et dypt kristologisk perspektiv. Les videre

Ni är världens ljus

5. alm. søndag (A)

Simeon og Jesusbarnet

                                                                                                                                                                 Ni är världens ljus

när ni likt Symeon i templet tar emot Kristus i era armar

och blir Kristoforas, Kristusbärare.

Han är lampan, ni är lamphållaren.

Les videre

Kyndelsmesse

 Herrens fremstilling i Templet

presentation-of-the-lord-fra-angelicoBrødre og søstre,

den festen vi feirer i dag, er rik både på innhold og historie, noe som antagelig er grunnen til at den har hatt mange ulike navn opp gjennom tidene. Hos oss har den blitt kalt både “Jomfru Marias renselsesfest”, “Maria lysmesse” og ”Kyndelsmesse”, før den etter liturgireformen som kom i kjølvannet av Det Annet Vatikankonsil fikk tilbake sitt ur-opprinnelige navn, som er; Festen for Herrens fremstilling i Templet. Les videre

28. januar – den hellige Thomas Aquinas

Thomas AquinasThomas Aquinas OP (1225-1274), prest og kirkelærer, regnes som middelalderens fremste teolog, Han var også poet, hymnedikter og en bønnens mann.

Thomas’ tanker kan fremdeles være inspirerende og klargjørende. Her er to eksempler på dette; Den kjente teksten av Thomas med gode råd til en ung student og et foredrag fra januar 2014, “A guide to happiness: The promise of Thomas in the modern church”, av Joseph White OP. Les videre

Hvordan kan katolikker og lutheranere forenes?

3. alminnelige søndag (A), Matt 4, 12-23

Christian unity“Er da Kristus blitt stykket opp?” spør Paulus i sitt første brev til korinterne. “Jeg mener dette at hver enkelt sier: Jeg er for Paulus – og jeg for Apollos – og jeg for Kefas – men jeg for Kristus.” Dette skriver altså apostelen til en nylig grunnlagt menighet i Korint tidlig på 50-tallet. Forholdene i aposteltiden var ikke så idylliske som vi kanskje innbiller oss; de første kristne var mennesker akkurat som vi, og kjente de samme problemer som vi. Splittelse, stridbarhet, misunnelse, partivesen har vært til stede i Kirken helt fra begynnelsen av. Les videre

Guds lam, der bærer verdens synd

2. almindelige søndag 2014

Guds lam, RavennaJohannes Døberen havde levet hele sit liv for at kunne sige: ”Se, der er Guds lam, der bærer verdens synd!” Han vidste hvad han sagde. Men vi forstår det ikke uden videre.
For hvad er det for et lam, og hvad er det for en synd?

Med fare for at lyde lidt langhåret, må jeg tage jer med på en opdagelsesrejse i det gamle testamentes univers, for ellers bliver vi ikke klogere på, hvad Døberen mente med at omtale Jesus som Gudslammet, der bærer verdens synd. Højst sandsynligt tænker Johannes Døberen på det lam, der hver morgen og hver aften blev ofret i templet. Man kan læse om det i anden Mosebog (29.38ff) Les videre

Kristi dåp

Søndag etter Epifani, Herrens dåp

Annen lesning til matutin, en preken til Lysfesten av den hellige Gregor av Nazianz

Herrens dåpKristus ble opplyst [i dåpen], la oss skinne sammen med ham! Kristus døpes, la oss gå ned i dåpens bad sammen med ham!

Johannes er i ferd med å døpe, Jesus nærmer seg. Muligens er det for å helliggjøre døperen, men helt klart er det for å helliggjøre den gamle Adam og begrave ham helt og holdent i vannet. Men før han helliggjør dem og for deres skyld, helliggjør han elven Jordan. På samme måte som han var Ånd og kjød, slik innvier han ved Ånd og vann.

Døperen vegrer seg, Jesus står på sitt. “Jeg har behov for å bli døpt av deg”, sier lampen til solen, røsten til ordet, brudgommens venn til brudgommen, den største av dem som er født av kvinner, til den førstefødte av all skapningen, Les videre

EPIFANI – festen for Herrens åpenbaring

Jesus Kristus: både åpenbareren og det åpenbarte

Ordet epifani er gresk og betyr «tilsynekomst» eller «åpenbaring»; det skriver seg fra hedensk religiøs bruk og er i de første kristne århundrer knyttet til keiserens person og overnaturlige status. I en teologisk sammenheng er det for kristendommens vedkommende blitt et svært sentralt ord, siden det her dreier seg om en åpenbaringsreligion, troen på at Gud har åpenbart seg for menneskene, talt til oss på en så direkte måte som mulig. Epifani står følgelig for «kommunikasjon», «meddelelse» i den kristne tradisjon, og vi bruker det på en aksentuert måte i juletiden. Les videre