7. söndagen “under året” (A), 23 februari, 2014 (3 Mos 19:1-2, 17-18, Ps 103, I Kor 3: 16-23, Matt 5: 38-48)

Ni är Guds tempel och Guds ande bor i er, säger han, Paulus, i 1 Kor 3.

Ser mig om i Guds lokala Sjöblomstempel. Hmm, inte mycket till tempel. Här ligger en massa jagdelar strödda över golvet. Fönstren är igendammade av illusioner och dagdrömmar. Inget rum för Anden att vistas i. Storstädning behövs.

I Matteusevangeliet kommer Jesus med ett städrecept. Tilläggas bör att en stor klick av den helige Andes smörjelse måste till. Les videre →

6. søndag i det alminnelige kirkeår (A)

Dagens evangelietekst er hentet fra Bergprekenen, en av Jesu store taler, som evangelisten Matteus gjengir. Den starter med «saligprisningene», der Jesus på en klar og konsis måte forkynner den moralske standard for den som vil høre Herren til. Dagens tekst følger nokså umiddelbart etter saligprisningene og har jødenes lovbud og deres moralske praksis som bakteppe. Jesus hadde en positiv holdning til sin jødiske arv. Han presiserer da også at han ikke vil innføre noen ny lov. Loven, Guds bud overgitt til Moses, vil gjelde så lenge jorden består. Blant Jesu tilhørere er det åpenbart noen som tror han vil innføre noe nytt og kaste jødenes gamle tradisjoner over bord. Derfor presiserer Jesus at han ikke ønsker å oppheve, men å oppfylle loven. Her ligger det tydelig et ønske om å bygge på den pakten som allerede er knyttet mellom Gud og menneskene, og i oppfyllelsen av Loven må vi lese et dypt kristologisk perspektiv. Les videre →

5. alm. søndag (A)

                                                                                                                                                                 Ni är världens ljus

när ni likt Symeon i templet tar emot Kristus i era armar

och blir Kristoforas, Kristusbärare.

Han är lampan, ni är lamphållaren.

Les videre →

3. alminnelige søndag (A), Matt 4, 12-23

“Er da Kristus blitt stykket opp?” spør Paulus i sitt første brev til korinterne. “Jeg mener dette at hver enkelt sier: Jeg er for Paulus – og jeg for Apollos – og jeg for Kefas – men jeg for Kristus.” Dette skriver altså apostelen til en nylig grunnlagt menighet i Korint tidlig på 50-tallet. Forholdene i aposteltiden var ikke så idylliske som vi kanskje innbiller oss; de første kristne var mennesker akkurat som vi, og kjente de samme problemer som vi. Splittelse, stridbarhet, misunnelse, partivesen har vært til stede i Kirken helt fra begynnelsen av. Les videre →

2. almindelige søndag 2014

Johannes Døberen havde levet hele sit liv for at kunne sige: ”Se, der er Guds lam, der bærer verdens synd!” Han vidste hvad han sagde. Men vi forstår det ikke uden videre.
For hvad er det for et lam, og hvad er det for en synd?

Med fare for at lyde lidt langhåret, må jeg tage jer med på en opdagelsesrejse i det gamle testamentes univers, for ellers bliver vi ikke klogere på, hvad Døberen mente med at omtale Jesus som Gudslammet, der bærer verdens synd. Højst sandsynligt tænker Johannes Døberen på det lam, der hver morgen og hver aften blev ofret i templet. Man kan læse om det i anden Mosebog (29.38ff) Les videre →

Søndag etter Epifani, Herrens dåp

Annen lesning til matutin, en preken til Lysfesten av den hellige Gregor av Nazianz

Kristus ble opplyst [i dåpen], la oss skinne sammen med ham! Kristus døpes, la oss gå ned i dåpens bad sammen med ham!

Johannes er i ferd med å døpe, Jesus nærmer seg. Muligens er det for å helliggjøre døperen, men helt klart er det for å helliggjøre den gamle Adam og begrave ham helt og holdent i vannet. Men før han helliggjør dem og for deres skyld, helliggjør han elven Jordan. På samme måte som han var Ånd og kjød, slik innvier han ved Ånd og vann.

Døperen vegrer seg, Jesus står på sitt. “Jeg har behov for å bli døpt av deg”, sier lampen til solen, røsten til ordet, brudgommens venn til brudgommen, den største av dem som er født av kvinner, til den førstefødte av all skapningen, Les videre →