“Northern love stories”

Dette er en vakker film om kjærlighet – til en partner, til et nyfødt barn, til medmennesker og til dyr. Den starter og slutter med den katolske messen. Opptakene er gjort blant annet i St. Dominikus kirke og i Mariahuset i Oslo, der pater Joseph Mulvin OP feirer messen og blir intervjuet. Filmen har engelske undertekster. Den er laget av Vidar Lien Amundsen.

Filmen ble lagt ut her på opdacia-siden den 27.oktober. Dessverre måtte vi ta den ut igjen fordi den fremdeles er passord-beskyttet. Men så snart den blir fritt tilgjengelig, vil den finnes her. Så vær tålmodige, – og gled dere!

Hilsen opdacia-redaksjonen

Den gylne regel

30. søndag i det alminnelige kirkeår (år A)

the-golden-ruleFlere ganger i evangeliene får vi høre Jesus sammenfatte Guds bud til menneskene om hvordan vi skal forholde oss til Gud og til nesten. Mest kjent av disse sammenfatningene er den såkalte gylne regel. Jesus sier: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum (Matt 7, 12). Denne formuleringen har imidlertid Jesus ikke funnet frem til selv; han har lært den av den rabbinske tradisjon. Rabbinerne samlet den skriftlige og den muntlige lov i 613 bud, 365 forbud – like mange som det er dager i et år – og 248 påbud, like mange som det er ben i menneskekroppen. Den lærde rabbi Hillel, som dødde da Jesus var i tenårene, resymerte dem alle i følgende ord til en konvertitt: Ikke gjør mot din neste det du ikke vil at noen skal gjøre mot deg selv – dette er hele Loven i en sum. Reseten er kommentarer: Gå og lær! De humane forskriftene Gud kommer med i 2. Mosebok (22, 21–27) om hvordan man skal behandle innflyttere, enker og foreldreløse og den nabo som er kommet i pengenød, er nettopp en utmynting av dette etiske prinsipp. Les videre

Vår djupaste lojalitet

29. alminnelige søndag (A)

render_to_caesarKjære brør og systre!

Evangeliet i dag handlar om lojalitet: Er det tilatt å betale skatt til Cæsar, eller ikke? Jesu motstandarar prøvde igjen å fange han i ei felle: Svara han at, ja, de er rett å betale skatt til keisaren – så var han ein svikar av folket sitt, av Guds folk og av folkets Gud. Svara han nei, det er feil å betale skatt til keisaren – så var han ein fiende av imperiet, av Cæsar, av okkupasjonsmakta.  I begge tilfelle ville dei ha noko på han, som grunn for å få han fjerna.

Men han fangar dei i deira eiga felle; dei blir svar skuldige; han vender utfordringa tilbake, dei må sjølve ta stilling: Gi Cæsar hva Cæsars er, og Gud hva Guds er.

Dermed lærer han oss noko viktig om vårt liv som truande i denne verda. Les videre

Rosenkranssøndag

Fra Santa Sabina

Fra Santa Sabina

Frem til liturgireformen på 1960-tallet ble denne første søndag i oktober feiret som “Rosenkranssøndag”. Rosenkransbønnen har i mange århundrer stått sterkt i katolsk fromhetsliv, ikke minst i Dominikanerordenen, men fikk – sammen med enkelte andre andaktsformer – en nedtur i årene som fulgte reformen, selv om den aldri ble helt borte. Oktober var tradisjonelt ikke bare Marias måned, men selve Rosenkransmåneden. En måned da kristne i særlig grad ble oppfordret til å be rosenkransen.

Men hvor kommer den fra? Å be ved hjelp av perler på en bønnesnor er ikke et særkatolsk fenomen – det finnes også i andre konfesjoner og religioner. I Dominikanerordenen liker vi å tro at vår hellige far Dominikus fikk rosenkransen direkte fra Guds mor, omtrent sånn som dette bildet viser: Dominikus mottar rosenkransen fra Maria, mens den hellige Katarina av Siena mottar den fra Jesusbarnet. Denne fremstillingen henger forøvrig i dominikanernes hovedhus i Roma, Santa Sabina – originalen henger oppe i etasjene etterat den ble forsøkt stjålet, mens en kopi er å finne i bailikaens sakramenstkapell. Les videre

Til sannhet leder han de små og fører dem frem på sin vei

26. søndag i det alminnelige kirkeår

metanoia-def_0Dagens evangelium er en utfordrende tekst.

Det er et faktum at ord ofte er lettvinte, billige, uforpliktende. Vi kaster ut et eller annet, vi lager oss gode forsetter, vi kommer med raske, ugjennomtenkte løfter. Jada. Klart vi er kristne. Vi lever sånn noenlunde som vi skal, vi oppfyller minimumskravene, vi sier de riktige tingene…

Men ord er ikke nok. Les videre