Herren jublar over deg med fryd!

Lesningar for julemidnattsmessa 

laughing baby sleepKjære brør og systrer i Kristus. I denne nattetime skjer det enno ein gong. Me tek del i forteljinga om det unge, utslitte paret, Maria og Josef, som har søkt tilflukt i ein stall, eit fattigsleg krypinn som skal bli fødestue for Guds son. Kan hende er det krysninga mellom det kvardagslige, velkjende, jordiske –og det kosmiske, himmelske dramaet som gjer natta i natt til kva ho er; eit møte som tek oss inn i et ljos og ein varme som liksom overraskar oss kvar gong? Les videre

En del af Guds plan!


Lesninger for 4. søndag i advent år A

Saint Joseph with the Infant Jesus, Guido Reni (c. 1635) (Wikipedia)

Den klassiske udlægning af evangeliet om Josefs drøm ser ud som følger:

Josef er forlovet med Maria. Forlovelse er allerede i datidens jødiske verden et retsligt grundlag, ægtespagten er underskrevet, og brudeprisen betalt. Der er altså tale om meget mere end bare en hensigtserklæring, de er i fuld gang, nu mangler der bare, at hun skal flytte ind hos ham.

Så opdager Josef at hun er gravid. Med andre ord: Hun har været ham utro. Og nu styrter hans verden i grus, det som er sket er gennemforfærdeligt, en skuffelse ud over al grænse, men Josef er en mand af høj moral. Fordi han stadig respekterer Maria, så vil han udgå ballade, og vil ikke udstille hende offentlig som en billig tøs. Les videre

Jungfru Marias utkorelse och fullkomliga renhet

Festen for Marias uplettede unnfangelse, Luk 1:26-38 

ikon-2192 (1)Mitt under Advent firar vi en stilla Mariafest. Om nio månader, den 8 september, ska vi fira Marias födelse. Idag firar vi hennes tillblivelse i sitt modersköte, hennes utkorelse och ständiga renhet. Denna fest introducerades i Norden redan i början på 1300-talet av franciskanerna. I den tid som är vår, präglad av individualism och likställdhets ideologi, kan det vara svårt för många att förstå och glädja sig åt denna fest. Marias utkorelse låter exklusivt och hennes ständiga renhet gör henne nästan omänsklig och onåbar, kan vi tycka.

Les videre

Vente – forvente – forberede

1. søndag i advent 2013 (år A)

Solstråler gjennom tre (bilde til advent-1)Advent er lengselens tid fremfor noen. Den hellige Benedikt sier i sin Klosterregel at munkens liv burde være som en vedvarende fastetid. Imidlertid kunne man også hevde at munkens liv, ja, alle kristnes liv burde være – eller nettopp er – som en vedvarende adventstid. Kristenlivet er et liv som leves i forventingen om Herrens komme – adventus Domini. Sier vi ikke i hver eneste Eukaristi-feiring: “Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi inntil du kommer“? Vi vet at han som en gang kom og levde på jorden som sann Gud og sant menneske, som kommer til oss i Eukaristien og de andre sakramentene, og på så mange andre måter i vårt daglige liv, han skal også komme igjen i herlighet, og Gud skal bli alt i alle. Vi venter på ham og vi lengter etter ham som etter en kjær venn, som et lenge etterlengtet og savnet familiemedlem, som en brud etter brudgommen. Advent er tiden for å gi oss hen til denne lengselen og leve den så intenst som mulig. Les videre

Kristus Konung

Jesus Christ - detail from Deesis mosaic, Hagia Sophia, IstanbulHistorien om David är värd att berätta. Den är en hel roman. David (namnet betyder förmodligen “den älskade”) var vallpojke, den yngste i en stor skara bröder; detta var omkring år 1000 före Kristus. Han var ljuslätt, hade vackra ögon och ett behagligt utseende. I sitt obegripliga rådslut valde Gud ut just denne vallpojke till kung i Israel. Också hans bröder var ståtliga att skåda, men ingen av dem blev vald av Gud. David kallades direkt från sin fårhjord, och Herren befallde sin profet Samuel att ta fram smörjelsehornet och smörja David till konung mitt ibland hans bröder, och det heter att Herrens Ande kom över David från den dagen och i fortsättningen. David var musiker och poet, och 73 psalmer i Psaltaren tillskrivs honom. När den heliga Arken närmade sig Jerusalem gick denne kung ut och dansade av glädje inför den. Han älskade verkligen sin Gud. Han kallas “Israels ljuvlige sångare”, och hans sista ord var: Herrens Ande har talat genom mig, och hans ord är på min tunga.

Les videre

I dag skall jag gästa ditt hem!

31 söndagen under året, Luk 19:1-10

Sackaios

Sackaios sitter på sitt kontor. Han är tullindrivare. Han har koll på folk som kommer och går, ingen kan passera förbi med varor utan att han kräver pengar av honom. Han har blivit mycket rik. Alla känner honom och fruktar honom.  Han är föraktad och föraktar alla. Så är hans liv, han har vant sig vid det, han väntar sig inget nytt. Les videre

Den radikale hverdagen

Lesninger: 23. søndag i det alminnelige kirkeår

I denne perioden av kirkeåret møter vi Kirkens formaninger for hvordan man skal leve det kristne liv. Forrige søndags tekst handlet om ydmykheten, i dag er det selvfornektelsen vi konfronteres med.

Jesus sier: “Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, han kan ikke være min disippel.” (Luk. 14,27). Dette utsagnet står i sterk motsetning til lignelsen som går like forut for dagens tekst, der husbonden nøder alt og alle som kan krype og gå til å bli med på gjestebudet. Forrige uke sto altså himmelens porter på vid vegg. I dag har vi flaks om vi får en fot innenfor. Så hvordan skal vi forstå dette? Hva mener Kristus egentlig med den radikale selvfornektelsen? Skal vi virkelig hate vår far og mor? Hvordan skal vi ta opp vårt kors og gi avkall på både materielle goder og absolutt alt? Les videre

Ödesgemenskap

Dyra Vårfrudag, 15. augusti

Stora ting låter den Mäktige ske med mig (Luk 1:49)               Santa Maria in Trastevere

Vad kan vi veta? Vad bör vi göra? Vad vågar vi hoppas? Så sammanfattade den gamle filosofen Kant filosofins uppgift.

De är människans frågor. Maria ger oss svaret på de frågorna, tror jag. När hon skulle dö (legenden framställer henne som döende i kretsen av Jesu tolv apostlar) kunde hon se tilbaka på sitt liv och påminna oss om det som Gud hade gjort med henne; stora ting, som hon själv säger. De gjordes för vår skull. Maria hade en kunskap om Kristus, en insikt i hans hemlighet som ingen annan skapad varelse har haft eller kan få. Som det står i en dikt: “Jag har varit med om dig, jag kan aldrig förlora dig” (Jacques Werup). Les videre

Den hellige Dominikus (8. august)

Den hellige Dominikus var allerede prest og kannik hos biskopen av Osma påSt. Dominikus (Bologna)
Castillia da han stiftet Predikernes Orden, forkynnernes orden.

På reiser i Syd-Frankrike ble han berørt av menneskenes villfarelser.
Dualistene lærte at den gode Gud bare har skapt ÅND, mens materien,
menneskets kropp og sakramentene medregnet, var skapt av den Onde. Dette
hadde følger, som det er skrevet mange romaner om.

Den hellige Dominikus ville bringe menneskene tilbake til den almene –
katolske – tro. Les videre