Søstrene på Katarinahjemmet inviterte til kallsmesse

I Oslo katolske bispedømme er det hver måned en messe med bønn om kall til preste- og ordenslivet. I februar 2019 er det dominikanerinnene som står i fokus. Mange hadde møtt fram for å delta i kallsmessen den 7. februar 2019.

Sr. Anne Bente holdt en betraktning under messen. Hun sa blant annet:

Sr. Anne Bente Hadland OP,
Sta Katarinahjemmet, Oslo

(Kallet) er en vei hvor det ikke først og fremst er snakk om hva vi klarer å produsere eller prestere, men hva Gud kan gjøre ved hjelp av oss når vi overgir oss til Ham, gir oss selv, tilgir og selv ber om tilgivelse. Han som sendte ut apostlene, sender også oss – men det er ikke bare det at han sender oss, han gir oss også det vi trenger for å gjøre Hans gjerning på jorden. (…)

Så uansett hvor vi befinner oss i livet, og hva som venter oss rundt neste sving: Om vi er unge og livet ligger foran oss, eller om vi er godt voksne og veletablert: Det grunnleggende kallet er det samme – gå ut og forkynn evangeliet, og gjør det med ditt liv!

Hele betraktningen finner du på sr Anne Bentes blogg, AVE CRUX SPES UNICA. Les gjerne mer om kallsmessen og samlingen etterpå på Katarinahjemmets nettside.

Møte på Katarinahjemmet for yngre dominikanerinner

Sr. Sabine Schratz OP

I begynnelsen av januar var yngre dominikanerinner fra hele Europa samlet på Katarinahjemmet i Oslo. OP-Dacia redaksjonen fikk sjansen til å intervjue to av deltagerne, sr. Sabine Schratz OP (Dominican Sisters of Our Lady of the Rosary and Saint Catherine of Siena, Cabra, Irland) og sr. Kerstin-Marie Berretz OP (Arenberger Dominikanerinnen Schwestern der Hl. Katharina von Siena, Tyskland), før møtet begynte:

Ganske enkelt: Hvem er dere?

Sr. Sabine: Jeg er sr. Sabine Schratz, født i Tyskland og bor i Irland, jeg er 45 år gammel… og jeg er dominikanerinne.

Sr. Kerstin-Marie Berretz OP

 

Sr. Kerstin-Marie: Og jeg er sr. Kerstin-Marie, jeg fra Tyskland og bor i Tyskland, og tilhører Arenberger-dominikanerinnene, en tysk kongregasjon. Og jeg er 39 år.

Les videre

Boknyhet med dominikanske bidrag: Kyrkomödrar

I august 2017 utkom boken «Kyrkomödrar» (red. Ann-Ida Fehn og Hedivg Larsson) på Artos forlag. To av våre dominikanske søstre i Sverige: sr. Katarina Gustavsson OP og sr. Veronica Tournier OP har bidratt med artikler om henholdsvis den hellige Katarina av Siena (OP!) og Egeria, kvinnen vi kan takke for blant annet detaljerte beskrivelser av påskefeiringen i Jerusalem på 300-tallet.

Kyrkomödrar

Foruten våre to søstres bidrag, inneholder boken artikler skrevet både av søstre fra andre ordener og leg-kvinner, og vi får møte et bredt spekter av «kirkemødre» fra ulike tider, steder og tradisjoner: den hellige Maria av Paris (Moder Skobtsova), Birgitta av Vadstena, Edith Stein, Sr. Maria Gabriella av Enheten, Klara av Assisi og Scholastica.

Det alle skikkelsene har til felles, er, ifølge bokens vaskeseddel, at de «genom att hängivet följa Guds kallelse blev de banbrytare och revolutionärer och kan ge mod och inspiration för kvinnor i alla tider.»

 

Boken er på 129 sider, og i tillegg til de åtte artiklene, utstyrt med en rikholdig bibliografi og oversikt over ressurser for lesere som skulle ønske å fordype seg mer en den ene eller den andre skikkelsen.

Mer info på Artos’ egne hjemmesider:
http://www.artos.se/katolska-traditionen/kyrkomodrar

Proclaiming the Gospel of peace

master - dominican laity

At the end of 2013, the Master of the Order, Bruno Cadoré, wrote a letter to the Dominican family entitled ‘The Dominican Laity and Preaching‘. He recalls the decision of the friars to give as the theme for the celebration of the Jubilee this motto, ‘as simple as it is radical: «Sent to preach the Gospel», echoing the sending forth of the first friars as preachers at the service of the Church, totally devoted to evangelising the Word of God.

‘This motto is simple in that it centres our attention on what is at the heart of the service that the Church expects of the Order: to proclaim the Gospel. It is radical, because, beyond all the difficulties that may be encountered, beyond the uncertainties that may inhabit us as to what we must be or do, it reminds us that first and foremost we must be open to this «sending forth» from which we take our identity. Today, perhaps more than ever, the theme of the Lay Dominicans should help us to discover more clearly that all of us, members of the Dominican Family, are sent together to favour the conversation of God with the world in proclaiming the Gospel of peace.  Les videre