Charity, Humility and Voluntary Poverty: Saint Thérèse of Lisieux – a Dominican in Disguise?

“What indeed has Athens to do with Jerusalem?”[1] Tertullian’s rhetorical question concerning the relationship between philosophy and the Gospel could perhaps be transposed to the relationship between St. Thérèse of Lisieux and the Dominican tradition. Little Thérèse’s overflowing affectivity, her devotion to the Child Jesus and her frequent mention of flowers and birds may perhaps appeal to a Franciscan heart but, as Timothy Radcliffe O.P. says, the Dominicans tend to take a more “robust approach”, hesitating to use “sugary and sentimental” language,[2] and the only famous story involving St. Dominic and a bird, is the one where the devil disguised as a bird distracts Dominican nuns from listening to Dominic’s preaching. Dominic resolutely captures and plucks the bird, and that is the end of it.[3]

“How distressed I should be to have read all those books; I would just have got a splitting headache and lost precious time, which I have simply spent in loving God”[4] sighs Thérèse, while the love of books found its way into the Dominican tradition at an early stage. A 14th century Dominican goes as far as claiming: “Since our own Constitutions state that the Order of Preachers was founded for the study of Sacred Scripture and the salvation of our neighbour … we ought to know that we are bound to love books!”[5]

In spite of these striking and significant differences, if we take a closer look, perhaps there is more to this relationship than meets the eye – and this not only due to the fact that Thérèse clearly loved Scripture, read and meditated it assiduously, and even said she would have liked to learn Hebrew “to be able to read the word of God in the language in which he was pleased to express himself”[6] or that she quotes the Dominican Blessed Henry Suso as her source when speaking about the spiritual danger inherent in the use of instruments of penance.[7] Are there crumbs falling from the child Thérèse’s table that the “Dogs of the Lord” might be nourished by and even savour? [8] And could those who find little Thérèse’s dishes hard to digest perhaps through the Dominican tradition receive the Gospel substance of her teaching under different species? Les videre

Jeanne Maria Wreden, mantellatasøster i Oslo

Bilde av Jeanne Maria WredenJeanne Maria Wreden, som er mangeårig medlem av legdominikanernes fraternitet i Oslo, avla i januar 2018 sine høytidelige løfter som mantellatasøster. Dermed viderefører hun mantellatatradisjonen fra middelalderen som den hellige Katarina av Siena var en del av. St. Olav kirkeblad har publisert et intervju med sr. mant. Jeanne Maria der hun forteller om sin kallsvei og livsform. Du kan lese det i artikkelen Eremitt i eget hjem (St. Olav kirkeblad 4-2019).

Regelen for Mantellata har et sitat fra “Dialogen” av Katarina av Siena som innledning: Les videre

Løfteavleggelse ved Sta. Katarinahjemmet i Oslo

Bilde av sr. Sheeba som knelende og med sine hender i generalpriorinnens hender avlegger sitt første klosterløfte.

Foto: Sta Katarinahjemmet

Sr. Sheeba Jem avla sine første klosterløfter den 7. september 2019.

Sr. Sheeba vokste opp i India. Studier og arbeid førte henne til Storbritannia, USA og Skandinavia. De siste årene har hun vært knyttet til dominikanerinnenes kommunitet ved Sta. Katarinahjemmet i Oslo.

Du kan lese mer om den gledelige begivenheten på Sta. Katarinahjemmets nettside.

Søstrene på Katarinahjemmet inviterte til kallsmesse

I Oslo katolske bispedømme er det hver måned en messe med bønn om kall til preste- og ordenslivet. I februar 2019 er det dominikanerinnene som står i fokus. Mange hadde møtt fram for å delta i kallsmessen den 7. februar 2019.

Sr. Anne Bente holdt en betraktning under messen. Hun sa blant annet:

Sr. Anne Bente Hadland OP,
Sta Katarinahjemmet, Oslo

(Kallet) er en vei hvor det ikke først og fremst er snakk om hva vi klarer å produsere eller prestere, men hva Gud kan gjøre ved hjelp av oss når vi overgir oss til Ham, gir oss selv, tilgir og selv ber om tilgivelse. Han som sendte ut apostlene, sender også oss – men det er ikke bare det at han sender oss, han gir oss også det vi trenger for å gjøre Hans gjerning på jorden. (…)

Så uansett hvor vi befinner oss i livet, og hva som venter oss rundt neste sving: Om vi er unge og livet ligger foran oss, eller om vi er godt voksne og veletablert: Det grunnleggende kallet er det samme – gå ut og forkynn evangeliet, og gjør det med ditt liv!

Hele betraktningen finner du på sr Anne Bentes blogg, AVE CRUX SPES UNICA. Les gjerne mer om kallsmessen og samlingen etterpå på Katarinahjemmets nettside.

Maria og møtet med en annerledes verden: Gjennom vennskap fødes en felles sannhet

Pierre Claverie OP

Fra en tekst av Pierre Claverie OP:

I vårt eget tilfelle, som lever i den muslimske verden her i Algerie, åpner Maria mot en annen oppgave: møtet med en annerledes verden, møtet med den muslimske verden, dialog med den muslimske verden. Marias besøk hos Elisabeth utgjør denne åpningen. For meg, er dette øyeblikket et viktig punkt for å lære en riktig holdning i forhold til den andre, nemlig å bære frem det en selv bærer, slik Maria bar sin sønn – altså, å være seg selv – å la barnet, Jesus, det nye mennesket, leve i seg. Men også å gå den andre i møte ved, gjennom tillit og vennskap, å åpenbare for ham eller henne det vakre han eller hun selv er bærer av. Det profetiske ord Elisabeth var bærer av, var Johannes Døperen. Maria bærer løftets barn: Gud virker i henne, Ånden bor i henne og driver henne til møte Elisabeth, som også bærer et barn ifølge et løfte, Guds gave i hennes alderdom. Når kvinnene hilser hverandre, hopper barna de bærer av fryd. Les videre

Oslo: 800-årsjubileet avsluttet med fremtidsperspektiv, bønn og fellesskap

OP familie OsloEtter å ha feiret dominikanerordenens 800 år i hele 2016 kom den dominikanske familie i Oslo sammen lørdag den 21. januar 2017 for å diskutere veien videre, be sammen og ha en familiefest. Og familien, det er brødrene i St. Dominikus kloster, søstrene på Lunden og Sta Katarinahjemmet og legdominikanerne.

Vi startet med et seminar over spørsmålet “Quo vadis?”. Sr Agnes David Lalu OP satte tankene i sving med innlegget Quo vadis? Dominikansk fremtidsperspektiv. Frater Ellert Dahl OP utviklet emnet videre i sitt innlegg, se sammendrag av frater Haavar Simon Nilsen OP. Les videre

Å hjelpe flyktningene ved Middelhavets strender – også en dominikansk oppgave

2016-23-anna-and-little-mariax_0We drive safely back to Molivos. We are safe. We have a warm bed to sleep in and live in a building with four safe walls. The true heroes are the children. Scared, terrified as they are, anyway they dare to smile, laugh and play. It’s beyond words, there is something sacred about these children …

Ordene er hentet fra lekdominikaner Anna Foss’ gripende beretning Rescuing refugees in Greece – A testimony of human dignity på dominikanerordenens offisielle nettside www.op.org. Sammen med frater Haavar Simon Nilsen OP har hun deltatt aktivt i hjelpearbeidet for flyktningene ved Middelhavet.

Beretningen gir et nært bilde av flyktningenes vanskelige og usikre situasjon, og sier noe om menneskelig verdighet. Den er tankevekkende for oss i det trygge Norden.

Anna og Haavar Simon tilhører den dominikanske familie i Oslo. Les gjerne mer om opplevelsene fra Hellas på Annas blogg – Et vitnesbyrd.