Semesterstart

Thomas Aquinas OP

Lyst til å lære noe nytt i høst? Utforske troen og vår dominikanske tradisjon? Blir koronatiden lang og isolasjonen tung?

Brødrene i USA tilbyr nå gratis nettkurs med innføring i Thomas Aquinas’ tanke og lære: Aquinas101! Smakebiter på lenkene under:

https://aquinas101.thomisticinstitute.org

https://www.youtube.com/watch?v=w20QlY9PVO8

God Katarina av Siena-fest!

Den hellige Katarina av Siena feires den 29. april. Katarina var mantellatasøster, legdominikaner, mystiker, visjonær, forfatter, fredsmegler og mer til. Hun levde på 1300-tallet, et århundre preget av uro og sykdom, motsetninger og forandringer. Katarina gikk uredd og engasjert inn i sin samtid, trygt forankret i sin “self-knowledge in God” og sin “indre celle”. Hun ble utnevnt til kirkelærer av pave Paul VI og til vernehelgen for Europa av pave Johannes Paul II. Les videre

Dominikanerordenen i Norden ønsker god påsketid

Vi er i påsketiden, feiringen av Kristi oppstandelse. De dominikanske fellesskapene i Norden har hatt stille uke og påske under spesielle omstendigheter dette året pga pandemitiltakene.

Men påskemysteriene kan vi feire likevel, i refleksjon og fordypning – og i takknemlighet og glede!

Her er noen smakebiter fra de dominikanske nettsidene i Norden. Les videre

Translatio-messe på gammel dominikansk grunn

Translatio – overføringen av Dominikus’ legeme i Bologna i 1233 – minnes i dominikanerordenen den 24. mai.

I Oslo ble dagen feiret med messe i Olavskloster-ruinene i Gamlebyen. Olavsklosteret ble grunnlagt i 1239 og var det første dominikanerklosteret i Norge. De gamle murene vitner om ordenens lange historie og nærvær i Norden, og er fremdeles en verdig og inspirerende ramme for liturgi og fellesskap. Vår ordensgrunnlegger Dominikus inspirerer også i 2019 til iver for sjelenes frelse. Les gjerne mer om dette i frater Haavar Simon Nilsens preken for dagen!

Les videre

Requiem, Søster Marie-Thérèse O.P.

Mange var samlet i kapellet på Lunden kloster i Oslo fredag 15. februar 2019, for å følge sr. Marie-Thérèse til graven, forenet i takknemlighet for hennes liv og i håpet om oppstandelsen og et gjensyn i den evige glede.

Den dominikanske familie var naturligvis godt representert, ikke bare i koret og i kirkebenkene, men ved alter og lesepult og på orgelkrakken. Les videre

Møte på Katarinahjemmet for yngre dominikanerinner

Sr. Sabine Schratz OP

I begynnelsen av januar var yngre dominikanerinner fra hele Europa samlet på Katarinahjemmet i Oslo. OP-Dacia redaksjonen fikk sjansen til å intervjue to av deltagerne, sr. Sabine Schratz OP (Dominican Sisters of Our Lady of the Rosary and Saint Catherine of Siena, Cabra, Irland) og sr. Kerstin-Marie Berretz OP (Arenberger Dominikanerinnen Schwestern der Hl. Katharina von Siena, Tyskland), før møtet begynte:

Ganske enkelt: Hvem er dere?

Sr. Sabine: Jeg er sr. Sabine Schratz, født i Tyskland og bor i Irland, jeg er 45 år gammel… og jeg er dominikanerinne.

Sr. Kerstin-Marie Berretz OP

 

Sr. Kerstin-Marie: Og jeg er sr. Kerstin-Marie, jeg fra Tyskland og bor i Tyskland, og tilhører Arenberger-dominikanerinnene, en tysk kongregasjon. Og jeg er 39 år.

Les videre

Markering av fredsmåneden i Oslo

Lørdag annen uke i advent, 15. desember 2018, i rammen av legdominikanernes adventsretrett i dominikanerinnenes kloster på Lunden i Oslo, ble det, slik Ordenen oppfordrer til, feiret en messe med bønn om fred i Den demokratiske republikk Kongo.

Vi gjengir her p. Arne Fjelds preken under denne messen:

Israel ventet at før Messias kom, skulle profeten Elia komme tilbake som forløper. Og vi vet jo, at forløperen ble Johannes Døper.

Han forkynte omvendelse.

I dominikaner-ordenens Rettferdighet og fred kommisjon anbefales at
desember skal være Ordenens “Fredsmåned.”
Og legdominikanemes Oslo-råd anbefaler at akkurat denne messen i dag feires
med bønn om fred. 

Som dere husker: Augustin definerer Fred som “Den ro som er en følge av
orden”.
Og Kommisjonen for rettferdighet og fred ber oss tenke spesielt på den
demokratiske republikk Kongo.
Kanskje noen av dere fikk med dere fredsprisvinnernes taler i Oslo Rådhus
sist mandag. Nadia er fra Irak, mens legen er fra Kongo. Og han brukte litt av talen sin til å fortelle om uorden og ufred i Kongo. Les videre

Salige er de som skaper fred…

Pierre Claverie OP

«Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.» (Matt 5,9)

De som skaper fred… Ja, men ikke en hvilken som helst fred. Vi vet veldig godt at det finnes forskjellige typer fred. Vi har likegyldighetens fred (la meg være i fred, ikke forstyrr meg, jeg blander meg ikke i deres saker, ikke bland dere i mine) – dette er ofte den skjøre betingelse freden i religiøse fellesskap bygger på. Ingen kommunikasjon, slik unngår vi sammenstøt, men samtidig unngår vi også å møtes. Personlig tror jeg at dette kan gå en stund, men det kan ikke vare for alltid.

Videre har vi det romerne kalte pax romana. Vi kjenner det godt her i Algerie, ja, i hele Middelhavsområdet: fred påtvunget med makt. Jeg tvinger dere inn under min måte å tenke på, og løft for all del ikke hodet, da kan det verste hende dere. Og man tåler det, siden man ikke kan gjøre annet. Situasjonen virker fredelig, ettersom alle ser ut til å være enige, men det er ikke mer enn en skinn-enighet, og skulle den minste anledning by seg, ved det minste tegn til svakhet hos makten, gjør man opprør. Spenningene varer ved. Det jeg her sier om politisk makt gjelder også i mellommenneskelige forhold. Hver enkelt kan, på sin egen måte, søke å utøve slik makt overfor andre, idet man innbiller seg at man skaper en fredelig atmosfære – stillhet. Koloniseringen har hatt sine gode og dårlige sider. Jeg fornekter overhodet ikke min fortid som pied-noir (franskmann født i Algerie), men jeg samtidig vil jeg si – dessverre – at den dag franskmennene bestemte seg for å gå inn i dette landet, ta med seg sin kultur og på sett og vis tvinge gjennom sitt eget verdensbilde, var allerede kimen til syv år med krig og massakrer sådd. En stund tidde man stille – dere kjenner det arabiske ordtaket «Kyss hånden du ikke kan hogge av.» Man gjør det man må for å overleve, men den dag denne hånden ikke lenger holder et våpen, da kan du være sikker på at den blir hogget av. La oss ta oss i vare for å skape den slags fred! Les videre

Dominican Month for Peace 2018: Kongo

Desember er en måned for fred i dominikanerordenen.

Et sentralt tema i 800 års-jubileumsfeiringen vi har lagt bak oss, var betydningen av å være forkjempere for fred, som Dominikus var. Dette er livsviktig i en verden som splittes av ulike former for vold og krig. I mange land lever folk i en hard virkelighet som skaper frykt, usikkerhet, lidelse, død og oppløsning av sosiale fellesskap og samfunn.

Mange dominikanske brødre og søstre er engasjert i arbeidet med å bringe håp inn i slike situasjoner. Ordensmagisteren, Bruno Cadoré, ønsker å fremme en global solidaritet for fredsarbeid ved at vi setter av desember hvert år til å be spesielt for fred og støtte et konkret fredsprosjekt. Desember starter med adventstiden, som er tiden da vi venter på Fredsfyrsten, og varer til 1. januar, som er Kirkens dag for fred. Les videre