Charity, Humility and Voluntary Poverty: Saint Thérèse of Lisieux – a Dominican in Disguise?

“What indeed has Athens to do with Jerusalem?”[1] Tertullian’s rhetorical question concerning the relationship between philosophy and the Gospel could perhaps be transposed to the relationship between St. Thérèse of Lisieux and the Dominican tradition. Little Thérèse’s overflowing affectivity, her devotion to the Child Jesus and her frequent mention of flowers and birds may perhaps appeal to a Franciscan heart but, as Timothy Radcliffe O.P. says, the Dominicans tend to take a more “robust approach”, hesitating to use “sugary and sentimental” language,[2] and the only famous story involving St. Dominic and a bird, is the one where the devil disguised as a bird distracts Dominican nuns from listening to Dominic’s preaching. Dominic resolutely captures and plucks the bird, and that is the end of it.[3]

“How distressed I should be to have read all those books; I would just have got a splitting headache and lost precious time, which I have simply spent in loving God”[4] sighs Thérèse, while the love of books found its way into the Dominican tradition at an early stage. A 14th century Dominican goes as far as claiming: “Since our own Constitutions state that the Order of Preachers was founded for the study of Sacred Scripture and the salvation of our neighbour … we ought to know that we are bound to love books!”[5]

In spite of these striking and significant differences, if we take a closer look, perhaps there is more to this relationship than meets the eye – and this not only due to the fact that Thérèse clearly loved Scripture, read and meditated it assiduously, and even said she would have liked to learn Hebrew “to be able to read the word of God in the language in which he was pleased to express himself”[6] or that she quotes the Dominican Blessed Henry Suso as her source when speaking about the spiritual danger inherent in the use of instruments of penance.[7] Are there crumbs falling from the child Thérèse’s table that the “Dogs of the Lord” might be nourished by and even savour? [8] And could those who find little Thérèse’s dishes hard to digest perhaps through the Dominican tradition receive the Gospel substance of her teaching under different species? Les videre

Tag och ät!

Några tankar ur klostertystnaden….

”När jag fick dina ord, blev de min föda, ja dina ord blev för mig mitt hjärtas fröjd och glädje.”

Så skriver profeten Jeremia (Jer 15:16). Orden blir föda, något man äter, till styrka dag efter dag….

Tänk om just denna tid vill få oss att upptäcka Bibelns skatter på nytt? Till hjärtats fröjd och glädje!

Hunger och mättnad är ett tema som återkommer i Bibeln. Hunger som stillas, mättas, tillfredsställs. Hunger efter Gud, en hunger som endast Han själv kan stilla.

”Och han skulle bespisa det med bästa vete; ja, med honung ur klippan skulle jag mätta dig.” (Ps 81:17 )”Mätta oss med din nåd när morgonen gryr så att vi kan jubla och vara glada!” (Ps 90:14)

Våra magar behöver fyllas, så också själen. Jeremia säger, när jag fick dina ord, blev de min föda… Les videre

Julemysteriet i Oslo

Her deler vi noen av liturgiens skatter fra de siste dagene før jul og selve julenatten, sunget, lest forkynt og illustrert av den dominikanske familie i Oslo:

O-antifonene

Julaftens responsorium fra Lunden

P. Arne Fjeld leser juleevangeliet

Julemidnattsmesse 2020 år B, p. Haavar Simon Nilsen OP

 

 

Kurs i Rögle 6. – 8. desember

        ”Kärleken förvandlar människan till det hon älskar

                                       Katarina av Siena

I denna kurs betraktar vi Katarina av Sienas innehållsrika liv och låter oss inspireras av den rika undervisning hon förmedlar genom sina texter, så fulla av målande bildspråk och andligt djup. Hon är ett av våra dominikanska helgon, mystiker och Kyrkolärare, och en mycket fascinerande person. Vi får upptäcka hennes budskap som har hållit genom århundradena, och som har brinnande aktualitet än idag.

Kostnad: 2000 kr, varav anmälningsavgift: 500 kr (återbetalas ej)
Student: 1000 kr
Kursledare: Sr Katarina OP.
Info: bokningar@roglekloster.se
Anmälan:https://www.roglekloster.se/besok/bokning/

Se også på søstrenes egne nettsider: https://www.roglekloster.se/program/

 

Møte på Katarinahjemmet for yngre dominikanerinner

Sr. Sabine Schratz OP

I begynnelsen av januar var yngre dominikanerinner fra hele Europa samlet på Katarinahjemmet i Oslo. OP-Dacia redaksjonen fikk sjansen til å intervjue to av deltagerne, sr. Sabine Schratz OP (Dominican Sisters of Our Lady of the Rosary and Saint Catherine of Siena, Cabra, Irland) og sr. Kerstin-Marie Berretz OP (Arenberger Dominikanerinnen Schwestern der Hl. Katharina von Siena, Tyskland), før møtet begynte:

Ganske enkelt: Hvem er dere?

Sr. Sabine: Jeg er sr. Sabine Schratz, født i Tyskland og bor i Irland, jeg er 45 år gammel… og jeg er dominikanerinne.

Sr. Kerstin-Marie Berretz OP

 

Sr. Kerstin-Marie: Og jeg er sr. Kerstin-Marie, jeg fra Tyskland og bor i Tyskland, og tilhører Arenberger-dominikanerinnene, en tysk kongregasjon. Og jeg er 39 år.

Les videre

Maria og møtet med en annerledes verden: Gjennom vennskap fødes en felles sannhet

Pierre Claverie OP

Fra en tekst av Pierre Claverie OP:

I vårt eget tilfelle, som lever i den muslimske verden her i Algerie, åpner Maria mot en annen oppgave: møtet med en annerledes verden, møtet med den muslimske verden, dialog med den muslimske verden. Marias besøk hos Elisabeth utgjør denne åpningen. For meg, er dette øyeblikket et viktig punkt for å lære en riktig holdning i forhold til den andre, nemlig å bære frem det en selv bærer, slik Maria bar sin sønn – altså, å være seg selv – å la barnet, Jesus, det nye mennesket, leve i seg. Men også å gå den andre i møte ved, gjennom tillit og vennskap, å åpenbare for ham eller henne det vakre han eller hun selv er bærer av. Det profetiske ord Elisabeth var bærer av, var Johannes Døperen. Maria bærer løftets barn: Gud virker i henne, Ånden bor i henne og driver henne til møte Elisabeth, som også bærer et barn ifølge et løfte, Guds gave i hennes alderdom. Når kvinnene hilser hverandre, hopper barna de bærer av fryd. Les videre

Markering av fredsmåneden i Oslo

Lørdag annen uke i advent, 15. desember 2018, i rammen av legdominikanernes adventsretrett i dominikanerinnenes kloster på Lunden i Oslo, ble det, slik Ordenen oppfordrer til, feiret en messe med bønn om fred i Den demokratiske republikk Kongo.

Vi gjengir her p. Arne Fjelds preken under denne messen:

Israel ventet at før Messias kom, skulle profeten Elia komme tilbake som forløper. Og vi vet jo, at forløperen ble Johannes Døper.

Han forkynte omvendelse.

I dominikaner-ordenens Rettferdighet og fred kommisjon anbefales at
desember skal være Ordenens “Fredsmåned.”
Og legdominikanemes Oslo-råd anbefaler at akkurat denne messen i dag feires
med bønn om fred. 

Som dere husker: Augustin definerer Fred som “Den ro som er en følge av
orden”.
Og Kommisjonen for rettferdighet og fred ber oss tenke spesielt på den
demokratiske republikk Kongo.
Kanskje noen av dere fikk med dere fredsprisvinnernes taler i Oslo Rådhus
sist mandag. Nadia er fra Irak, mens legen er fra Kongo. Og han brukte litt av talen sin til å fortelle om uorden og ufred i Kongo. Les videre

Salige er de som skaper fred…

Pierre Claverie OP

«Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.» (Matt 5,9)

De som skaper fred… Ja, men ikke en hvilken som helst fred. Vi vet veldig godt at det finnes forskjellige typer fred. Vi har likegyldighetens fred (la meg være i fred, ikke forstyrr meg, jeg blander meg ikke i deres saker, ikke bland dere i mine) – dette er ofte den skjøre betingelse freden i religiøse fellesskap bygger på. Ingen kommunikasjon, slik unngår vi sammenstøt, men samtidig unngår vi også å møtes. Personlig tror jeg at dette kan gå en stund, men det kan ikke vare for alltid.

Videre har vi det romerne kalte pax romana. Vi kjenner det godt her i Algerie, ja, i hele Middelhavsområdet: fred påtvunget med makt. Jeg tvinger dere inn under min måte å tenke på, og løft for all del ikke hodet, da kan det verste hende dere. Og man tåler det, siden man ikke kan gjøre annet. Situasjonen virker fredelig, ettersom alle ser ut til å være enige, men det er ikke mer enn en skinn-enighet, og skulle den minste anledning by seg, ved det minste tegn til svakhet hos makten, gjør man opprør. Spenningene varer ved. Det jeg her sier om politisk makt gjelder også i mellommenneskelige forhold. Hver enkelt kan, på sin egen måte, søke å utøve slik makt overfor andre, idet man innbiller seg at man skaper en fredelig atmosfære – stillhet. Koloniseringen har hatt sine gode og dårlige sider. Jeg fornekter overhodet ikke min fortid som pied-noir (franskmann født i Algerie), men jeg samtidig vil jeg si – dessverre – at den dag franskmennene bestemte seg for å gå inn i dette landet, ta med seg sin kultur og på sett og vis tvinge gjennom sitt eget verdensbilde, var allerede kimen til syv år med krig og massakrer sådd. En stund tidde man stille – dere kjenner det arabiske ordtaket «Kyss hånden du ikke kan hogge av.» Man gjør det man må for å overleve, men den dag denne hånden ikke lenger holder et våpen, da kan du være sikker på at den blir hogget av. La oss ta oss i vare for å skape den slags fred! Les videre

Pierre Claverie OP saligkåres den 8. desember 2018

Pierre Claverie OP

Pierre Claverie (1938 – 1996), dominikanerbror og biskop av Oran, ble sammen med sin muslimske sjåfør Mohamed Bouchikhi drept av en bombe om kvelden den 1. august 1996. Han er en av de 19 ordensbrødrene og -søstrene som døde for sin tro i Algerie i perioden 1994 – 1996. Blant de 19 var også cistercienserbrødrene i Tibhirine, som vi kjenner fra filmen Om guder og mennesker.

Pierre Claverie var født i Algerie av franske foreldre. Han reiste til Frankrike for å studere, og fant sitt kall i dominikanerordenen der. Etter studier, ordinasjon og undervisningsoppgaver lå flere veier åpne for ham. Han valgte veien som forkynner og pastor, og beholdt smaken på intellektuell refleksjon. Sin energi hentet han først og fremst gjennom menneskelig kontakt. Les videre