Den ensomme kongen

Lesningene for Palmesøndag

Jesus stiger opp mot Jerusalem. Befolkningen kommer ham i møte, de brer ut sine kapper og legger palmegrener over, slik hyller de ham de tror er deres nye konge. Men kongen selv, Jesus, må føle seg underlig til mote under denne hyllesten. Han vet at hans vei ikke går til tronen, ikke til æren, ikke til gleden. Den går til tornekronen, til ydmykelsen og til lidelsen. De hyller ham for det de har sett. Jesus lar seg hylle for det de ennå ikke har sett. Her møter vi frelsens mysterium, og vi møter Kristi mysterium, sann Gud og sant menneske.

Les videre

Allt mitt är ditt

Lesninger for 4 söndagen i fastan, årgång C

”Ta fram min finaste dräkt och klä honom i den, och sätt en ring på hans hand och skor på hans fötter.” Det är oss det handlar om. Det ska verkligen synas att vi är Guds avbild, Guds ansikte för världen. ”Mitt barn, du är alltid hos mig, och allt mitt är ditt”, är Guds tilltal till oss. Les videre

Tålamod att blomstra

Tredje söndagen i fastan: Luk 13:1-9

Tålamod att blomstra

Lidande får människor att ställa frågan: Varför? I Lukas evangelium får vi läsa att Pilatus hade låtit döda galiléer som hade kommit för att frambära ett offer. Vad hade han för orsak att göra så? Kanske var de dödade männen galileiska motståndsmän, några som hade spridit förödelse bland de romerska trupperna. Kanske Pilatus ville hämnas. Les videre

Herre, la ditt ansikt lyse over oss…

2 søndag i fastetiden (C), lesninger (1 Mos 15,5–12.17–18, Fil 3,17–4,1, Luk 9,28b–36)

Hvem av oss har ikke av og til ønsket å stanse tiden. Villet la dyrebare øyeblikk vare evig.

Jeg innbiller meg at det var hva de tre disiplene, Peter, Jacob og Johannes må ha hatt i tankene da de, fjernt fra en innpåtrengende menneskemengde, endelig hadde Jesus for seg selv. I tillegg skulle de oppleve å være vitner til en guddommelig åpenbaring, en teofani, der Jesus i skinnende hvite klær, viste seg for dem sammen med Moses og Elija. Les videre

Øvelse i utholdenhet

1. søndag i fastetiden, år C, Lesninger

Med askekorset ennå ferskt på pannen, og med prestens oppfordring: ”Vend om og tro på Evangeliet” fremdeles friskt i minne, har vi tatt våre første skritt inn i fastetidens ørkenlandskap. Gjennom de neste førti dagene skal oppfordringen til omvendelse være vår rettesnor, både for vår ensomme åndelige vandring, og i vårt dagligliv sammen med våre medmennesker. Urgamle skikker og tradisjoner kan fortelle at fasten fremfor alt er ment å være en omvendelsestid, som skal hjelpe oss i forberedelsene til Kirkens største høytid; oppstandelsesfesten! Derfor vil vårt ideal de neste ukene være å leve på den måten Herren Jesus Kristus selv gjorde, mens han forberedte seg til sin påske, ved å la Ånden drive seg ut i ensomheten, der bønn og faste var hans eneste hjelpemidler mot Djevelens fristelser.


Les videre

Fish are not attracted by nets

5. søndag i det alminnelige kirkeår

Take someone who hates fishing like me. Actually, it is not that I hate fishing- I have never tried. Thank God since, as Salvador Dali would argue, I hate fishing!  Indeed, I hate the idea of fishing. Spending hours idle, waiting for the unlikely event of a fish passing by and deciding to bite your little red hook because it has really found nothing better to do at that moment…. The idea that what saves your day is the dramatic hope of catching a fish that you could buy anytime at the nearest supermarket…. Yes, take someone who has never cared about fishing like me. Even the stupid ignorant that I am know that there is a difference between angling and fishing with nets.  This has not only to do with quantity or the number of fish one can catch at a single time.  It is the technique which is quintessentially different, almost opposite. When you cast nets, you do not have to think of a positive object of deception. You do not bring something like a little red hook to the attention of the fish.  What attracts them is not a visible something, but an empty space, a hollow the limits of which are deceitfully invisible. Fishing with nets is not for bored urban species on vacation. It is for professionals, for whom it is a matter of life and death.
Les videre

Et åpent blikk

4. søndag i det alminnelige kirkeår
1 Jer 1,4-5.17-19 S Sal 71(70) 2 1 Kor 12,30b-13,13 Luk 4,21-30

Evangeliet på den 4. søndagen i det alminnelige kirkeåret beretter om Jesu besøk i hjembyen Nasaret. Etter å ha vært ved Jordan-elven for å bli døpt av Johannes og så ha tilbrakt førti dager i ørkenen i faste og bønn, begynner han sin aktive virksomhet med å bringe Guds rike ut til menneskene. Han oppsøker synagogen i Nasaret og avslører hvem han er ved å identifisere seg med Jesajas ord: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige.» Det er ikke rart de blir sjokkert, de som har sett ham vokse opp og kanskje hatt ham og familien som naboer. Sønnen til tømmermannen Josef hevder å være utsendt fra Gud! En av byens borgere vender tilbake og hevder å være Den salvede, den Messias alle venter på! Det er uhørt, han «må’kke komme her og komme her»! Bygdedyret ligger på lur for å kaste seg over ham. Men han forlater rolig den opphissede menneskemengden.

Les videre

Den Hellige Ånds nærvær i historiens løp

3. alm søndag, år C

Neh 8,2-4a,5-6,8-10,  Sal 19, 1 Kor 12,12-30, Luk 1,1-4, 4,14-21

Hva skjedde egentlig den gangen for 2000 år siden?

Det er åpenbart at det har sirkulert mange ”historier” om Jesus; hva han har sagt og gjort, om mange undere og helbredelser. Lukas understreker at han baserer sin beretning på øyenvitner, ja faktisk på apostlenes vitnesbyrd, som han kaller ”Ordets tjenere”. Det synes nemlig å være slik Jesu disipler forstod sitt kall om vi sammenholder det med den andre boka skrevet av Lukas, nemlig Apostlenes gjerninger, kapittel 6. Her innvier apostlene de første diakonene til ”tjeneste ved bordene”, ”men vi vil vie oss til bønnen og tjenesten for Ordet”(6,4), erklærer de. I dag anser mange Bibel-forskere mye av det denne evangelisten skriver om som myter og ikke som virkelige hendelser, men Lukas mente tydeligvis selv at han gjenga det som virkelig skjedde. Les videre

Jäsningen är på gång

Transcendens är inte det som står mest i fokus vår tid. Att något utanför vår egen räckvidd skulle kunna inverka på våra liv verkar inte aktuellt. Samtal och intressen handar oftast om vad vi kan göra för att förbättra, förbättra vår ekonomi, förbättra vår hälsa, vårt boende, våra arbetsinsatser, samhället, boendet – allt skall förbättras av oss, nej förresten, av MIG.
Evangelierna kan därför vara en spännande läsning om man läser på rätt sätt. För de visar ett nästan bortglömt sätt att leva. Där kan man träda in i en värld som har framtidshopp och där allt kommer till mig som en gåva. En värld där Jaget inte kämpar på egen hand för att FÖRBÄTTRA, men en värld av gemenskap. Är det en sann värld? Ja, det är vad vi tror, att detta är sant. Les videre