Vi lever evighetens liv allerede nå

Annen søndag i påsketiden, år B

Christ_empty_tombVi lever i forandringens tegn – og utviklingen og endringene – de tar liksom aldri slutt. Samfunnet smir nytt, tekniske nybrott, undervisningsreformer, et helsevesen i stadig oppbrudd… Vi opplever en folkeslagenes store mikstur; vi er utsatt for uanede trusler, men vi møter andres utstrakte hender. Ikke ennå Guds Rike, ikke ennå. De siste ting, men en ny verden som vokser frem, ofte i trengsel, skapt, gjenskapt av menneskets hånd, i godt, i mindre godt, dag for dag, så vi kan se det. Ja, som vi selv er del av. Les videre

Den store uke

Palmesøndag, år B

Palm crossAtter en gang står vi ved inngangen til feiringen av vår tros mest hellige og aller mest uutgrunnelige mysterier – feiringen av Herrens påske, Jesu Kristi frelsesbringende lidelse, hands stedfortredende død og hans livgivende oppstandelse fra de døde.

Når Guds kirke på jorden på nytt feirer troens mysterier, da blir de begivenheter vi feirer, på nytt nærværende – skjult under tegn og symboler riktignok, men like fullt nærværende. På nytt følger vi Jesus inn i den hellige by og roper hosianna med Jerusalems barn, på nytt feirer vi hans siste kjærlighetsmåltid sammen med disiplene, på nytt hører vi menneskemengden rope «korsfest, korsfest» og hvinet fra soldatenes svøpeslag, og på nytt hører vi hammerslagene som driver naglene inn i kjøtt og tre, på nytt hører vi den lamslåtte stillhet påskedag, og igjen roper vi påskenatt sammen med Guds kirke gjennom alle tider og på alle steder, kirken på jorden og i himmelen, – vi roper og bekjenner: «Han er oppstanden». Les videre

Nidkærhed for dit hus skal fortære mig

3. søndag i fasten

Herodes tempel

Herodes tempel

Uddrivelsen af kræmmerne fra templet var livsfarligt for Jesus. Hvorfor risikerer Jesus sit liv med denne tempelrensning? Var sagen virkelig så vigtig for ham? Hvorfor griber Jesus, som ellers altid prædiker fred, pludselig til brug af fysisk magt? Han laver sig en svøbe af reb og driver alle kræmmerne ud af tempelgården. Hvorfor gør han det?

I udgangspunktet var tilbudet i tempelgården i Jerusalem vel hvad vi med et moderne udtryk kunne kalde service. Pilgrimmene, som ofte kom langvejs fra, kunne veksle penge og købe offerdyr. Var det i grunden så slemt? Les videre

Viss Gud er for oss, kven kan då vere mot oss

 2. søndag i fasten, år B

Transfiguratio Domini,  San Marco. Firenze, Fra Angelico

Transfiguratio Domini, San Marco. Firenze, Fra Angelico

Evangeliet i dag er også tekst på Kristi forklaringsdag, Transfiguratio-festen. Då er det nettopp Jesu transfigurasjon – at displane får sjå hans guddom – som er i fokus. I dag, i fastetida, er det vegen til forklaringa, til triumfen, til sigeren, som påkallar vår merksemd.  Ja, Jesus let truleg disiplane nettopp få ein glimt av kven han verkeleg var – og er -: ’Gud av Gud, ljos av ljos’ (Nicenum), nettopp fordi dei snart skulle gå inn i det store mørkret, der alt skulle bli tatt frå dei, og Meistaren bli arrestert, dømt, torturert og henretta.

At dei var på veg frå Galilea til Jerusalem, til Getsemane og Golgata, til offerdøden for verda – det var noko disiplane ennå ikkje forstod, noko Jesus berre antyda. Han forbaud dei å røpe det dei hadde sett der på Tabor,  hans persons mysterium, til etter at han var stått opp frå dei døde:  De merket seg dette ordet, men begynte så å drøfte seg i mellom hva dette  med å oppstå fra de døde skulle bety, høyrde vi. Les videre

Den helbredende dybden i Kristi omsorg

6. søndag i det alminnelige kirkeåret

Lost sheepPå Mose tid var spedalskhet så alvorlig, at man hadde regler for hvordan de som var smittet skulle isoleres fra resten av befolkning – et slags «smitteregime» kunne man nesten kalle det. Det medførte en utstøtelse fra fellesskapet – en stor ulykke som ødela det enkelte menneskets liv på mange plan. Utvilsomt ble nøden forsterket av at det var sykdom som affiserte huden, noe som har en tendens til å vekke avsky også når hudsykdommen ikke er smittsom – alle kunne se at denne mannen i dagens evangelium var slått av en forbannelse. Han var i følge Moseloven, en  «uren».

Dette med «urenhet» var et begrep som også var knyttet til mat og drikke. De første kristne var svært opptatt av hva det var lov å spise, slik det fremgår av dagens annen lesning. Les videre

Forstyr mig, Herre, please, forstyr mig…

5. søndag i det alminnelige kirkeåret, år B

healing-of-peter-s-mother-in-law-1660Efter at Jesus har sat sit ”hold” på de 12 disciple, åbner Markusevangeliet ved at præsentere os for to helbredelsesundere. Vi, der regelmæssigt lytter til evangeliet, må høre godt efter, for at høre, hvad Markus vil. Det er ikke tilfældigt at han placerer dem i begyndelsen af sit evangelium. Evangelierne er selvfølgelig langt andet og mere end en samling tilfældigheder,

De præsenterer os for Gud og Guds mening med verden.

Derfor er disse to undere –  ikke bare de første i den lange række, af alle de andre, der senere vil blive helbredt. Hos Markus ”fungerer” de som en slags ouverture for evangeliet. Her spiller nogle af de væsentlige temaer, der efterhånden skal blive dybere udfoldet i evangeliet. Les videre

Han undervisade med makt och inte som de skriftlärda

4. søndag i det alminnelige kirkeåret, år B

SkriketJesus har just kallat sina fyra första lärjungar, tillsammans med dem går han på sabbaten till synagogan och där undervisar han. Vad han säger i sin undervisning rapporterar inte Markus, men han noterar både i början och i slutet av detta stycke hur folket grips av den. De är vana att lyssna på de skriftlärda vars auktoritet är stor, men Jesus undervisar på ett helt nytt sätt, de ord han säger har en tyngd, en makt.

Jag vet …tig!

Jesus undervisar, de orena andarna vet! Les videre

Å leve er risikabelt!

3. søndag i det alminnelige kirkeåret, år B

Bilde 3 søndag alm kirkeårTiden er denne søndagens tema.

I den første lesningen hører vi at profeten Jona ble sendt til storbyen Ninive med et urovekkende budskap til de syndige innbyggerne: «Ennå førti dager, og så skal Ninive bli ødelagt!» Da folket omvendte seg og gjorde bot, endret Gud sin plan. [1 Jona 3:1-5,10]

Deretter får vi noen formanende ord fra Paulus, som skriver at «Tiden er knapp […] for hele den synlige verden går mot sin undergang.» Vi må leve uten å binde oss for sterkt til denne verdens goder. [1 Kor 7:29-31] Les videre

Guddommelig empati

Festen for Herrens dåp, år B

Baptism of Jesus, Perugino-Pinturicchio, c. 1482. Fresco, Sistine ChapelMannen fra Nasaret i Galilea er historiens aller største empatiker.  Empati (innforlivelse, medlidenhet) er den korteste og beste karakteristikk av hans liv og gjerning som til dags dato er foreslått.  Han viser seg i evangeliene som en venn av både natur og historie,  våre evangelister kan lett enes om dette.  Men han gikk for langt i sin iver for rettferd og likhet, dette var den konklusjon tidens religiøse ledere trakk etter at han hadde virket i noen år.  Derfor besluttet de å kvitte seg med ham, noe romerne lett lot seg overtale til å bli med på, dette av frykt for at han skulle svekke tidens religiøse system.

Dagens fest handler imidlertid ikke om sluttstadiet , men om oppstarten til hans offentlige virke. Les videre

Julevangeliet

Kristi fødselsfest, midnattsmessen (År B)

Jul 2014Evangeliet som läses i natt är en av de texter i Bibeln som antagligen är mest bekant till alla kristna. Även om kyrkan skulle kännas främmande och man sällan besökte mässan, är denna text utan tvekan det ställe i Bibeln som man kan nästan utantill. Julevangeliet är starkt förknippad med en av de viktigaste festerna under kyrkoåret – en fest som firas till och med av dem som inte vill ha någonting med kyrkan eller ens religionen att göra. Texten väcker säkert många minnen och känslor i oss: minnen från jular för tiotals år sedan, jular med avlidna släktingar eller vänner, jular som kanske inte var så lyckade men även jular som präglades av samvaro och kärlek. Julevangeliet har blivit en del av vårt eget livslopp; ett evangelium som följer oss på vår väg mot Guds rike. Les videre