Annen søndag i påsketiden, år B
Vi lever i forandringens tegn – og utviklingen og endringene – de tar liksom aldri slutt. Samfunnet smir nytt, tekniske nybrott, undervisningsreformer, et helsevesen i stadig oppbrudd… Vi opplever en folkeslagenes store mikstur; vi er utsatt for uanede trusler, men vi møter andres utstrakte hender. Ikke ennå Guds Rike, ikke ennå. De siste ting, men en ny verden som vokser frem, ofte i trengsel, skapt, gjenskapt av menneskets hånd, i godt, i mindre godt, dag for dag, så vi kan se det. Ja, som vi selv er del av. Les videre