Charity, Humility and Voluntary Poverty: Saint Thérèse of Lisieux – a Dominican in Disguise?

“What indeed has Athens to do with Jerusalem?”[1] Tertullian’s rhetorical question concerning the relationship between philosophy and the Gospel could perhaps be transposed to the relationship between St. Thérèse of Lisieux and the Dominican tradition. Little Thérèse’s overflowing affectivity, her devotion to the Child Jesus and her frequent mention of flowers and birds may perhaps appeal to a Franciscan heart but, as Timothy Radcliffe O.P. says, the Dominicans tend to take a more “robust approach”, hesitating to use “sugary and sentimental” language,[2] and the only famous story involving St. Dominic and a bird, is the one where the devil disguised as a bird distracts Dominican nuns from listening to Dominic’s preaching. Dominic resolutely captures and plucks the bird, and that is the end of it.[3]

“How distressed I should be to have read all those books; I would just have got a splitting headache and lost precious time, which I have simply spent in loving God”[4] sighs Thérèse, while the love of books found its way into the Dominican tradition at an early stage. A 14th century Dominican goes as far as claiming: “Since our own Constitutions state that the Order of Preachers was founded for the study of Sacred Scripture and the salvation of our neighbour … we ought to know that we are bound to love books!”[5]

In spite of these striking and significant differences, if we take a closer look, perhaps there is more to this relationship than meets the eye – and this not only due to the fact that Thérèse clearly loved Scripture, read and meditated it assiduously, and even said she would have liked to learn Hebrew “to be able to read the word of God in the language in which he was pleased to express himself”[6] or that she quotes the Dominican Blessed Henry Suso as her source when speaking about the spiritual danger inherent in the use of instruments of penance.[7] Are there crumbs falling from the child Thérèse’s table that the “Dogs of the Lord” might be nourished by and even savour? [8] And could those who find little Thérèse’s dishes hard to digest perhaps through the Dominican tradition receive the Gospel substance of her teaching under different species? Les videre

Ut i vår hage

En varm og solrik søndag sent i august møter OPDacia-redaksjonen gartner-søstrene i henholdsvis Lunden kloster og Rögle kloster i hagen på Lunden. Sr. Elisabeth og sr. Thérèse stråler om kapp med solen og fargespillet på blomstene, og selv om de vakre omgivelsene taler for seg, må vi likevel spørre – hva betyr hagearbeidet for dem?

Sr. Elisabeth begynner:

For meg er naturen veldig viktig. Å være i naturen er å komme i kontakt med seg selv, med sine røtter, for vi er også en del av naturen. Frisk luft og mosjon og jobbe med planter og alt som gror… Dette gir meg en indre ro og stimulerer til bønn, som kommer fritt fra hjertet, uten at jeg trenger å anstrenge meg med tanker og sånn… Les videre

Självkännedom enligt Katarina av Siena (del 2)

Kännedomen om Gud i mig – en andra djupare dimension

Katarinas förståelse av självkännedomen djupnade under hennes liv. I Dialogen läser vi hur Fadern säger till henne: ”Kännedomen om sanningen kommer genom självkännedom, men inte ren självkännedom, utan kryddad (condito) och förenad med kännedomen om mig i dig”.

Denna kännedom om ”Gud och hans godhet i mig” blir en andra och djupare dimension av Katarinas lära om självkännedomen. Dessa två delar får inte separeras från varandra (L T340), för i det ena fallet kunde själen bli missmodig, och i det andra fallet övermodig.

Gud Fader till Katarina: ”Om självkännedom och tanken på synd inte blir kryddad med minnet av blodet och hoppet om barmhärtighet, blir resultatet utan tvivel förvirring. (D 66)

Men såsom natten föregår dagen, måste vi först se vår fattigdom, och därefter också se Guds godhet i oss. Gud säger: ”Den som inte känner sig själv kan inte känna mig” (L T272). Les videre

Självkännedom enligt Katarina av Siena (del 1)

Föredrag vid Lekmanna-dominikanernas faste-reträtt, Lunden kloster den 20. mars 2018 av sr Katarina OP, Rögle kloster


”Jag längtar efter att se dig göra Självkännedomens Cell till ditt hem, så att du uppnår fullkomlig kärlek …”
(Brev T 241)

I dessa föredrag ska vi låta den heliga Katarina leda oss genom sin undervisning. Tänk, vi tillhör ju samma familj som hon!

Hon framhåller ju ofta självkännedomen, och därför låter jag det temat träda fram för oss i det första föredraget. Frågan är ju varför hon betonar just detta så ofta? Jag ska försöka belysa det.

Det finns en nära förbindelse mellan självkännedomen och bönen.Vi kan förvånas över hur sällan Katarina uttryckligen talar om bön i Dialogen, men för henne är självkännedom och bön i det närmaste samma sak. Självkännedomen leder till bön. Genom bönen och självkännedomen erhåller vi dygderna, som är mycket viktiga för att nå Gud. Det skall vi tala mer om i nästa samling. Men låt oss börja med självkännedomen. Les videre

Ikke ved sverd eller krig eller vold…

Above all, Catherine struggled for peace. She was convinced that `not by the sword or by war or by violence’ could good be achieved, but `through peace and through constant humble prayer’. Yet she never sacrificed truth or justice for a cheap or easy peace. She reminded the rulers of Bologna that to seek peace without justice was like smearing ointment on a wound that needed to be cauterized. She knew that to be a peacemaker was to follow the steps of Christ, who made peace between God and humanity. And thus the peacemaker must sometimes face Christ’s own fate, and suffer rejection. The peacemaker is `another Christ crucified’. Our own world is also torn by violence: ethnic and tribal violence in Africa and the Balkans; the threat of nuclear war; violence in our cities and families. Catherine invites us to have the courage to be peacemakers, even if this means that we must suffer persecution and rejection ourselves.

Timothy Radcliffe: St Catherine of Siena (1347-1380) Patroness of Europe, A letter to the Dominican Order, published April 2000 to celebrate the naming of St Catherine of Siena as one of the Patrons of Europe.

Dominikanske reisemål i Norden – Oslo

Ved porten til St Olavsklosteret

Ved porten til Olavsklosteret

Ruinene etter det første dominikanerklosteret i Oslo – Olavsklosteret – ligger i Oslos middelalderby, litt øst for Oslo sentrum. I dette området finner du interessante ruiner, vakre parker og andre historiske bygninger. Noen av høydepunktene er Ruinparken med ruinene fra Olavsklosteret og Hallvardskirken, Ladegården fra tidlig 1700-tallet, og Middelalderparken med vannspeilet hvor Middelalderfestivalen finner sted i mai. Vannspeilet viser hvor strandlinjen gikk i middelalderen. Det er omvisninger rundt middelalderbyen hele sommeren. De kan anbefales. Les videre

Et dobbelt jubelår

pope-francis-wyd-confessionDominikanerordenens 800-årsjubileumsfeiring faller samtidig med Kirkens ekstraordinære jubelår for barmhjertighet. Dette passer svært godt, for barmhjertighet og forsoning er grunnleggende verdier i den dominikanske tradisjonen.

Den irske dominikanerpateren Vivian Boland utdypet dette i et intervju i Vatikanradioen tidligere i år: – Barmhjertighetens år gir en ny dimensjon til vårt 800-årsjubileum. Da den hellige Dominikus sendte brødrene ut for å forkynne, ga han dem to oppgaver; å forkynne og å høre skriftemål. Dette gjorde han ut fra kunnskapen om at det er barmhjertighet og forsoning som fører mennesker tilbake til sannheten og godheten. Et 100 prosent rettferdig samfunn ville være umenneskelig å leve i. Nåden er mer grunnleggende enn rettferdigheten; det er nåden som gir det beste utgangspunktet for ny utvikling. Dette budskapet om barmhjertighet og forsoning er like viktig i vår tid, som sårt trenger hjelpemidler til dypere gjensidig forståelse og dialog.

Den dominikanske familie gleder seg derfor over å kunne feire både 800 årsjubileet og Barmhjertighetens år – samtidig!

Så sett gjerne av 5 minutter til å høre dette inspirerende intervjuet med Vivian Boland OP i Vatikanradioen den 17. mars 2015 .

Vivian Boland OP

Vivian Boland OP

Laudare, benedicere, praedicare

Official jubilee OP-hymnIn preparation for the Dominican 800th anniversary, the Liturgical Commission of the Order hosted a contest for an official hymn for the Jubilee.

The hymn that was selected has been composed by brother Giuseppe-Pietro Arsciwal, OP from the Province of the Philippines. The title of the song is one of the mottos of the Order: “Laudare, benedicere, praedicare”.

You can read more about this joyful song, listen to it, sing along and learn it, by opening the article “Laudare, benedicere, praedicare”: Official Hymn on the Jubilee of the Order on the Jubilæum 800 1216-2016 Ordo Praedicatorum website.

800-års jubileumshelg i Toulouse

Contemplare et contemplata aliis tradere – Kontempler og bring videre det du har skuet.
Jakobinerkirken i Toulouse. Foto: Wikipedia

Jakobinerkirken i Toulouse. Foto: Wikipedia

Dette har vært dominikanernes motto helt fra Ordenens første tid, kontempler, mediter, – men bring videre det du mottar gjennom bønnen , det du har skuet.
Evangelisering, det å forkynne Evangeliet, er selve kjernen i vårt kall, og Dominikus drivkraft var nettopp det å skulle nå mennesker der hvor de er.
I Pinsehelgen 2015  feiret Ordenen grunnleggelsen i Toulouse, det første stedet hvor brødrene startet sitt virke, – hele vår tradisjon – (tradere) –  springer ut fra denne kilden.

Les videre

Panis vivus et vitalis

Festen for Kristi legeme og blod (år B)

Pave Frans med monstransI år vil vi presentere en av hymnene som Thomas Aquinas skrev til denne festen. Hans tekster til Corpus Christi er blant de kjæreste hymner om eukaristien for mange.

Lauda Sion er sekvensen for dagens messe. Det er en av hymnene som pave Urban IV ba Thomas om å skrive til den nyinnførte Festen for Kristi legeme og blod. Sekvensen inneholder hele læren om alterets sakrament. Melodien og teksten (kortere form) står i salmeboken “Lov Herren” nr. 524. Her finner du også norsk oversettelse. Du kan høre den lange versjonen sunget for eksempel på Youtube.

Den norske salmedikteren Magnus Brostrup Landstad omarbeidet “Lauda Sion” til den norsk salmen “Sion, pris din saliggjører”. I den nye salmeboken for Den norske kirke er melodien en folketone fra Trysil. Du kan høre salmen i NRK-programmet “Salmeboka minutt for minutt” (klikk på nr. 2).

Thomas Aquinas