Kilde: Wikimedia Commons
Mange sliter med troen på Gud. Tvilen ligger alltid og lurer i bakgrunnen. Hvordan kan vi tro på en Gud vi ikke ser? Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, sier profeten Jesaja [45:15] ‒ kanskje med et snev av uro. Har vi selv skapt bildet av en gud for å finne trøst når livet gir oss for mye angst og lidelse? Er troens innhold bare en illusjon, en falsk forhåpning? Les videre
Lent is an opportune time to see things anew and to renew our friendship with God and with one another. The fifth Sunday of Lent gives us glimpses of who God is. The book of Ezekiel describes God as the God of Life who promises to open graves, have us rise from them and to put the Spirit within us that we may live. Psalm 130 reveals to us a merciful and saving God whom we can trust in difficult moments. The letter to the Romans reminds us that God’s Spirit dwells in us and we belong wholly to God.
These glimpses of who God is are fully revealed in today’s gospel through the person of Jesus. Les videre
Lesningar Fjärde söndagen i fastan årgång A
Om du känner igen Guds avbild i din medmänniska och handlar därefter då är Guds rike inte långt borta. Om du känner igen kungen, Guds representant, i den yngste av Jishais söner, då ser du till hjärtat, precis som Herren. Om du möter Messias i Jesus, Guds människoblivna Ord, då är du inte längre blind utan genomlyst av Gud själv. Synden, ondskan och döden är nedtrampade en gång för alla. Les videre
Denne søndagens evangelium er innholdsmettet, spekket med symboler og rommer dramaturgisk minst to vesentlige handlinger, møtet med kvinnen fra Samaria og møtet med disiplene når de kommer tilbake med mat. Fortellingen om møtet med den samaritanske kvinnen er den mest kjente og også den hvor budskapet til oss skjuler seg, her er beretningens mest fundamentale poeng.
En varm dag i Midtøsten, en trett, varm og tørst mann sitter på brønnkanten, en kvinne dukker opp for å hente vann. Vi kan så lett se for oss hendelsen for vårt indre, fortellingen har da også inspirert kunstnere i alle århundrer.
Les videre
2. søndag i faste, år A (Matt 17, 1-9)
Vår Mor, Kirken, har denne søndagen – 2. søndag i fasten – for vane å gi oss, sine barn, beretningen om Jesu forklarelse, dette som en nøkkel til fastens vandring mot Jerusalem og en tolkning av påskens store mysterium.
Lik Moses på Sinaifjellet står Jesus hevet over landskapet de befinner seg i – Galilea et sted – og hans ytre blir forvandlet (forklaret) for disiplenes øyne, mens Moses og Elias kommer og samtaler med ham. Så senker en sky seg ned over dem. Dette er Guds egen sky, hans Shekina, hvor hans Herlighet bor, Guds nærvær negativt forstått: som kontrast, som annerledes, som mørke midt i alt lyset ovenfra, som mystisk nærvær. Les videre
1,søndag i fasten, år A (Matt. 4,1-11)
Vi er på vei inn i fastetiden – en tid der vi innbys til å stanse opp og tenke over over hvordan vi forholder oss, ikke bare til Gud og vår neste, men også overfor oss selv. Be om klarhet til å vurdere hvilke valg vi tar, hva som frister oss, hvilken retning vi ønsker for livet vårt videre.
Besinnelse – et litt gammeldags uttrykk, kanskje – som også kan kalles ettertanke. Men det innebærer også å sanse seg og ta kampen opp mot det som hindrer oss i å være frie mennesker. Les videre
(Homilie for 8. søndag i det alminnelige kyrkjeåret, år A. Dagens lesningar)
Me står no like framfor inngangen til fastetida. Om berre tre dagar skal me teiknast med askekrossen. Presten minner oss samstundes om at me er Guds forgjengelege skapning og eigendom, og formanar til omvending og tru. Med dei orda legg me ut på den førti dagar lange ørkenvandringa saman med Jesus. Det er ei tid for forsaking, bøn og faste.
Dagens Evangelium kan me sjå som eit forberedande innsteg, der me så å seie tunar oss inn på tida som kjem. Kristus formanar til tillit til Gud, og til å legge livet i Herrens hender. Det er inga lett øving. Mennesket slit ofte med tilliten, og held hardt på sitt eige. Sjølv når eins eige strengt tatt ikkje er så mykje å halde på. Det vert litt slik som når Piet Hein skildrar si hanglande helse i vinterkulda:
Jeg er så forkølet, forpint og besværet,
og det er så synd og så trist,
og jeg er så syg, som ingen har været –
siden jeg var det sidst.
Piet Hein
Mennesket freistast gjerne til å gå og degge for sitt eige elende, og er ein fyrst kome i ein slik tilstand er ein lite open for oppmuntrande ord. Ein skal ikkje prøve seg med fraser som til dømes: «Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det.» Les videre
7. söndagen “under året” (A), 23 februari, 2014 (3 Mos 19:1-2, 17-18, Ps 103, I Kor 3: 16-23, Matt 5: 38-48)
Ni är Guds tempel och Guds ande bor i er, säger han, Paulus, i 1 Kor 3.
Ser mig om i Guds lokala Sjöblomstempel. Hmm, inte mycket till tempel. Här ligger en massa jagdelar strödda över golvet. Fönstren är igendammade av illusioner och dagdrömmar. Inget rum för Anden att vistas i. Storstädning behövs.
I Matteusevangeliet kommer Jesus med ett städrecept. Tilläggas bör att en stor klick av den helige Andes smörjelse måste till. Les videre
6. søndag i det alminnelige kirkeår (A)
Dagens evangelietekst er hentet fra Bergprekenen, en av Jesu store taler, som evangelisten Matteus gjengir. Den starter med «saligprisningene», der Jesus på en klar og konsis måte forkynner den moralske standard for den som vil høre Herren til. Dagens tekst følger nokså umiddelbart etter saligprisningene og har jødenes lovbud og deres moralske praksis som bakteppe. Jesus hadde en positiv holdning til sin jødiske arv. Han presiserer da også at han ikke vil innføre noen ny lov. Loven, Guds bud overgitt til Moses, vil gjelde så lenge jorden består. Blant Jesu tilhørere er det åpenbart noen som tror han vil innføre noe nytt og kaste jødenes gamle tradisjoner over bord. Derfor presiserer Jesus at han ikke ønsker å oppheve, men å oppfylle loven. Her ligger det tydelig et ønske om å bygge på den pakten som allerede er knyttet mellom Gud og menneskene, og i oppfyllelsen av Loven må vi lese et dypt kristologisk perspektiv. Les videre
Ni är världens ljus
när ni likt Symeon i templet tar emot Kristus i era armar
och blir Kristoforas, Kristusbärare.
Han är lampan, ni är lamphållaren.