Lesningene for Palmesøndag

Jesus stiger opp mot Jerusalem. Befolkningen kommer ham i møte, de brer ut sine kapper og legger palmegrener over, slik hyller de ham de tror er deres nye konge. Men kongen selv, Jesus, må føle seg underlig til mote under denne hyllesten. Han vet at hans vei ikke går til tronen, ikke til æren, ikke til gleden. Den går til tornekronen, til ydmykelsen og til lidelsen. De hyller ham for det de har sett. Jesus lar seg hylle for det de ennå ikke har sett. Her møter vi frelsens mysterium, og vi møter Kristi mysterium, sann Gud og sant menneske.

Les videre →

5. søndag i fastetiden: Joh 8,1-11

«Nå skaper jeg noe nytt,» formidler Gud gjennom Jesaja i dagens første lesning. Og i evangelie-teksten illustreres dette i et møte mellom Jesus, Ordet som ble menneske og tok bolig iblant oss, på den ene siden, og lovens bokstav, representert av fariseerne og de lovkyndige, på den andre. Les videre →

Lesninger for 4 söndagen i fastan, årgång C

”Ta fram min finaste dräkt och klä honom i den, och sätt en ring på hans hand och skor på hans fötter.” Det är oss det handlar om. Det ska verkligen synas att vi är Guds avbild, Guds ansikte för världen. ”Mitt barn, du är alltid hos mig, och allt mitt är ditt”, är Guds tilltal till oss. Les videre →

1. søndag i fastetiden, år C, Lesninger

Med askekorset ennå ferskt på pannen, og med prestens oppfordring: ”Vend om og tro på Evangeliet” fremdeles friskt i minne, har vi tatt våre første skritt inn i fastetidens ørkenlandskap. Gjennom de neste førti dagene skal oppfordringen til omvendelse være vår rettesnor, både for vår ensomme åndelige vandring, og i vårt dagligliv sammen med våre medmennesker. Urgamle skikker og tradisjoner kan fortelle at fasten fremfor alt er ment å være en omvendelsestid, som skal hjelpe oss i forberedelsene til Kirkens største høytid; oppstandelsesfesten! Derfor vil vårt ideal de neste ukene være å leve på den måten Herren Jesus Kristus selv gjorde, mens han forberedte seg til sin påske, ved å la Ånden drive seg ut i ensomheten, der bønn og faste var hans eneste hjelpemidler mot Djevelens fristelser.

Les videre →

5. søndag i det alminnelige kirkeår

Take someone who hates fishing like me. Actually, it is not that I hate fishing- I have never tried. Thank God since, as Salvador Dali would argue, I hate fishing!  Indeed, I hate the idea of fishing. Spending hours idle, waiting for the unlikely event of a fish passing by and deciding to bite your little red hook because it has really found nothing better to do at that moment…. The idea that what saves your day is the dramatic hope of catching a fish that you could buy anytime at the nearest supermarket…. Yes, take someone who has never cared about fishing like me. Even the stupid ignorant that I am know that there is a difference between angling and fishing with nets.  This has not only to do with quantity or the number of fish one can catch at a single time.  It is the technique which is quintessentially different, almost opposite. When you cast nets, you do not have to think of a positive object of deception. You do not bring something like a little red hook to the attention of the fish.  What attracts them is not a visible something, but an empty space, a hollow the limits of which are deceitfully invisible. Fishing with nets is not for bored urban species on vacation. It is for professionals, for whom it is a matter of life and death.
Les videre →

3. alm søndag, år C

Neh 8,2-4a,5-6,8-10,  Sal 19, 1 Kor 12,12-30, Luk 1,1-4, 4,14-21

Hva skjedde egentlig den gangen for 2000 år siden?

Det er åpenbart at det har sirkulert mange ”historier” om Jesus; hva han har sagt og gjort, om mange undere og helbredelser. Lukas understreker at han baserer sin beretning på øyenvitner, ja faktisk på apostlenes vitnesbyrd, som han kaller ”Ordets tjenere”. Det synes nemlig å være slik Jesu disipler forstod sitt kall om vi sammenholder det med den andre boka skrevet av Lukas, nemlig Apostlenes gjerninger, kapittel 6. Her innvier apostlene de første diakonene til ”tjeneste ved bordene”, ”men vi vil vie oss til bønnen og tjenesten for Ordet”(6,4), erklærer de. I dag anser mange Bibel-forskere mye av det denne evangelisten skriver om som myter og ikke som virkelige hendelser, men Lukas mente tydeligvis selv at han gjenga det som virkelig skjedde. Les videre →

EPIFANI 2013 – festen for Herrens åpenbaring

Ordet epifani er gresk og betyr “tilsynekomst” eller “åpenbaring”; det skriver seg fra hedensk religiøs bruk og er i de første kristne århundrer knyttet til keiserens person og overnaturlige status. I en teologisk sammenheng er det for kristendommens vedkommende blitt et svært sentralt ord, siden det her dreier seg om en åpenbaringsreligion, troen på at Gud har åpenbart seg for menneskene, talt til oss på en så direkte måte som mulig. Epifani står følgelig for “kommunikasjon”, “meddelelse” i den kristne tradisjon, og vi bruker det på en aksentuert måte i juletiden.
Les videre →